Spørsmål:
På den siste kongressen hadde vi en tydelig følelse av at alt avhenger kun av vennene, at de gjør alt for å nå målet og at vi nyter dette stadiet. Så sa du at vi glemte skaperen ved å være på dette stadiet. Hvor er grenselinjen mellom vennene og skaperen? Hvilke anstrengelser må vi gjøre nå for å tilføye enheten vår med skaperen til dette stadiet? 

Svar: Det er et vanskelig spørsmål.Hvis jeg tror at det er skaperen som gjør alt, hva er det da vennene gjør? Hvis jeg tror at skaperen styrer vennene mine og gjennom dem tildeler meg, betyr det at jeg forbinder vennene med skaperen og er ekstern til dem begge, eller at jeg kobler meg sammen med vennene og at vi alle sammen søker etter ham, men vi er sammen – og han er ennå ikke blant oss. Så hvordan finner vi det rette stadiet her?

Baal HaSulam sier at vi for å kunne avansere riktig må forestille oss en jevnbyrdig tilstand på samme tid (der er en like-vinklet triangel i skissen): skaperen, gruppen og meg. Vi må møtes i sentrumfor å finne ham, meg selv og gruppen; alle tre elementene. Derfor må vi hige mot sentrum så disse tre elementene alltid beveger seg sammen i bevisstheten vår; jeg, gruppen eller Torah (lyset) og skaperen.

Vi må hele tiden føle at vi kommer nærmere hverandre, til vi finner oss selv i sentrum. Det betyr at betingelsen for spirituell avansering er Jeg = Lyset = Skaperen. Når alle disse tre parameterne i meg er like, betyr det at de alle er ett punkt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, Shamati #59 «About the Rod and the Serpent»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar |