Alt vårt arbeid er vendt mot korreksjon, siden det utføres for at vi skal oppdage vår manglende korreksjon – vår motsetning til atziluts virkelighet. «Inngraveringen» i livets bok som vi mottar ved begynnelsen av det nye året, symboliserer at vi virkelig lengtet etter atziluts virkelighet, prøvde å avdekke vår kontrast til den og viste et oppriktig ønske.

Om vi lenges etter å være i atziluts virkelighet og oppdager smusset i oss, betyr det at vi ransaker oss selv og ønsker å vende tilbake dit («omvendelse») under omvendelsesperioden (Selichot).

Fornyelse betyr å ransake seg selv og se hvordan vi er helt motsatt  en ny begynnelse. Lenges vi etter det, uten å gi opp – eller å fornekte vår motsetning, men tvert i mot fortsetter til vi ser hele vår egoistiske form som står i kontrast til det første spirituelle nivået   i atzilut – da betyr det at vi har fullført inngraveringen vår i livets bok.

Denne inngraveringen står i kontrast. Den er svarte bokstaver på en hvit bakgrunn. Slik har vi skjelnet vår nøyaktige form og uttrykt vårt store ønske om samhørighet og om å bli opptatt av det hvite lyset. Det betyr at vi er kommet gjennom omvendelsesperioden og har nådd begynnelsen på det nye året. Da ber vi skaperen  om å avslutte skriften vår og å «forsegle» den.

Nå kan vi ikke gjøre noen ting annet enn å ønske hverandre å bli innskrevet og forseglet i livets bok. Bare gjennom samhørighet med hverandre kan vi få et godt nytt år og bli innskrevet og forseglet i livets bok. Man kan ikke ønske det for seg selv og be skaperen om å gjøre det for en. Vi kan bare ønske det for hverandre og få skaperen til å forsegle inngraveringen for hver og èn av oss.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/9/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Helligdager, Indre arbeid |