Spørsmål: (Fra et brev) Hvorfor går jeg på jobb? Hva er vitsen? Lønningen er selvfølgelig viktig. Men jeg kan eliminere reisekostnadene, la være å kjøpe klær, som jeg hele tiden fornyer for ikke å gå igjen i de samme klærne og slutte å kjøpe dyre måltider. Faktisk bruker jeg to tredjedeler av lønningen bare for å være istand til å gå på jobb. Så hadde det ikke vært bedre å være en vaktmester som soper golv om morgenen og ha resten av dagen fri og leve godt på tredjedelen av det jeg tjener i dag?

Svar: Disse tankene deles ikke bare av vanlige arbeidsfolk, men også av folk i høyere stillinger som tvinger seg selv til å møte opp på jobb av frykt for å miste den, eller på grunn av ansvarsfølelse, eller fordi det å kommunisere med mennesker gir dem energi.

Dog beveger vi oss i retning av menneskelig omforming. Folk utvikler en helt ny etterspørsel for realisering. Dette handler ikke om finansiell realisering; folk har et indre behov for endring av livskvaliteten. Den bestemmes ikke lengre av hva du spiser og drikker, av kveldsturer, eller av å kjøpe nye ting. Den fører til en ny tomhetsfølelse.

Spørsmål: Men jobben fyller på mange måter tomheten vår. Kanskje problemet er mangel på tid til bare å sitte og tenke på andre, viktigere ting?

Svar: Men det er ingen kur, det er kun en distraksjon. Det er som smertestillende medisin, som ikke løser problemet.

Vi ser at mange er villige til å arbeide gratis, bare for for at jobben skal gi dem en form for selvrealisering.

Vi har nye ønsker, nye tomrom, som vi må fylle gjennom samfunnet, på grunn av den integrerte forbindelsen vi befinner oss i. De tidligere egoistiske ønskene våre omformes til nye, som krever å oppfylles gjennom samfunnet og gjensidig forbindelse. Vi befinner oss bare på begynnerstadiet av denne nye integrerte egoismen, men vi føler den allerede.

Fra Kab TV`s «Professional Secrets», 3/2/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Samhold, Spørsmål og svar |