Kabbalah-utviklingens nåværende etappe
De siste nedskrevne kildene tilhørende læren om kabbalah er datert omtrent 500 år tilbake i tiden. Dette er bøkene til the Holy ARI. Ca. 20 volum av hans skrifter viser detaljert hele systemet av denne virkelighetens ledelse og dens gjensidige vekselspill med den høyere virkeligheten.
ARIs bøker forklarer ikke bare hvordan denne virkeligheten kontrolleres av høyere krefter, men også vår innflytelse på dem, den motsatte innflytelsen – og hvordan denne påvirkningen så trigger handlingene til de høyere kreftene overfor oss. ARIs bøker beskriver hele dette vekselspillet mellom de høyere kreftene og oss, vår frie vilje, vår skjebne, tidligere reinkarnasjoner osv. De gir oss en seriøs og detaljert beskrivelse av alt som finnes.
Allikevel skulle det vise seg å ikke være tilstrekkelig. I det 20. århundrede (4-500 år etter ARI), kommer en annen kabbalist, Baal HaSulam («Stigens Mester»), på teppet. Hvorfor? Fordi han beskrev i detaljer «stigen» man må bestige når man klatrer fra denne virkeligheten, den nåværende tilstanden som alle folk befinner seg i, til toppnivået av ens utvikling.
Det handler hverken om fysisk vekst, eller om intellektuell utvikling. Vi kan se at det ikke er så mye å skryte av i denne verden. Det handler snarere om den avanseringen vi alle er nødt til å gjennomføre: å tilegne oss den høyere virkeligheten, styresettet. Det handler om tilegnelse av den evige, perfekte virkeligheten, som ennå er utenfor vår oppfattelsesevne. Baal HaSulam presenterte en moderne metodologi som vi nå anvender.
Hans sønn Rabash, videreutviklet farens metode og har gjort den mer praktisk. Han laget en konkret skritt-for-skritt instruksjon, som er beskrevet i mange artikler. Disse artiklene viser tydelig hvordan vi, ved å forandre oss, ved å utvide sanseorganene våre, kan begynne å oppfatte det skjulte universet – som bare våre egne begrensninger skjuler for oss.
Det er allmenn kunnskap at vi er begrenset. Vi hører bare innenfor en viss rekkevidde av lyder, vi ser kun et begrenset lysspekter osv. Alle våre sanser – syn, hørsel, lukt, berøring og smak – er med andre ord begrenset. Men her snakker vi om andre oppfattelsesorganer og ikke om de vi har nå.
For å forbedre våre følelsesorganer har vi oppfunnet mange instrumenter, som teleskop og mikroskop for øynene, flere typer radare, lokaliseringsinstrumenter osv. Men det viktigste for oss er å finne ut hvilke tilleggsorganer for oppfattelse vi trenger for å fornemme virkeligheten rundt oss.
Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1