I nyhetene (inosmi.ru): “Verden kommer snart inn i en æra der det vil være mulig  å bli født til rikdom. Moderne kapitalisme fører i større grad til føydalisme…

“Ifølge kalkulasjonene til den britiske veldedighets organisasjonen Oxfam, vil man i løpet av det neste året oppnå at 1% av de rikeste menneskene på jorda ha mer penger en de gjenstående 99%..”

“Hvis den gjennomsnittlige vekst i verdens produksjonen er 1-1,5%, mens inntekter fra kapital investeringer komme opp i 4-5%. Ved å spekulere i markedet, kan du tjene mye mer enn å produsere noe brukelig for økonomien. Den største sjanse for berikelse er for de som har tilstrekkelig kapital og har råd til å hengi seg til finansielle spekulasjoner. Så de legger seg opp mer og mer penger og blir mer og mer fremmedgjorte fra resten av samfunnet og dets problemer….”

“Derfor, hvor du blir født er viktigere enn talent og innsats, – skriver den amerikanske økonomen og nobelprisvinner, Paul Krugman.”

“Det nye aristokratiet – er ikke så mye et aristokrati av industri, som det er en sirkel av mennesker som har penger. Mange økonomer har lenge pekt ut finansielle spekulasjoner som en kilde til voksende klasseskille…..”

“Mye av denne papirvelstanden kan forsvinne som et resultat av den finansielle uroen, bare i løpet av juni og juli 2015, har 2,8 milliarder (beløpet er nært det nominelle BMP i Frankrike), forsvunnet på den kinesiske børsen. Problemet er at de store finans spekulantene ikke ble fattige i kollapsen. De småsparere som mistet sine sparepenger i markedet, kan ikke regne med noen støtte. Banker i en slik situasjon kan faktisk regne med støtte fra staten…..”

“Økt klasseskille leder også til en nedgang i sosial mobilitet, begrenset adgang til utdanning. I det lange løp, vil den mindre “likestilte” økonomien også lide under den større likheten mellom  ledende stillinger som blir besatt av ikke så talentfulle mennesker, men av de som kompenserer for mangel på talent ved å være født i en rik familie eller har bekjentskaper i høye stillinger…”

“Framveksten av forskjellen i inntek vil i det lange løp også føre til forferdelige politiske konsekvenser. På den ene siden, fører det til en oligarkisk tilstand, på den andre siden, økende sympati for de radikale bevegelser som prøver å utslette den eksisterende sosial politiske orden.”

“Det er mulig å observere en tendens i land som ligger i utkanten av eurosonen. Det vokser fram en genrasjon som aldri har hatt muligheten til å ha en normal jobb. “Nivået på det finansielle klasseskille i Europa har truet den sosiale likevekt. Når arbeidsledighetenstallet stiger, som unge i Hellas og Spania, er  mer enn 50%  av den unge genrasjonen uten eiendom” – indikerer Janusz Shevchak….

“Piketty skriver i sin bok, hvis nivået på konstant tilbakevendende kapital vil øke den økonomiske veksten (som han forutsier i sitt arbeide), kan dette føre til ødeleggelsene av fundamentet som demokratisk kapitalisme bygger på, som er, idéen om at arbeid lar en bli rik, og dets materielle effekt avhenger av individuelle ferdigheter og innsats. Som et resultat, et fenomen som forverrer delegitimering av kapital og som følger, aktiviseringen av “sinte” bevegelser og framvekst av populistpartier (både venstre og høyerevridde), på en lur måte finne inngangen tli sosial missnøye,” – minner Sobochinsky om…”

“..i Europa støttet man former for radikale framvekster under en store depresjonen på 30 tallet. Kommunistpartiet, det tyske Nazipartiet, fascismen, radikal sosialisme og nasjonal radikale bevegelser. Historien viser at radikalisering av samfunnet kan fremskyndes hvis en økonomisk krise fremskynder en identitetskrise i nasjonen og en flyktningkrise…”

“Svaret på krisen på 30 tallet var å introdusere veldig høye skatter under rammeverket av den Nye Avtalen, slik at man i mellomkrigstiden klarte å etablere en relativ balanse mellom arbeid og kapital, som et resultat, datt inntektsforskjellene markant.”

Min kommentar: Kapitalister er ikke tøffe nok til å øke sine egne skatter. I dag er det ikke lenger et klart skille mellom hardt arbeid og utbytte av arbeide. Land er ikke lenger begrenset av sine grenser og handelen er global.

Derfor føler ikke folk de er avhengige av kapital i sitt eget land og internasjonale firmaer føler at de ikke avhenger av det. For å føle det, må de føle miljøet, holdningen til andre. Verden har kommet inn i en økonomisk bakgate og den eneste veien ut er gjennom nye sosiale forhold. Se “Den siste genrasjonen.”

Kategori: Globalisering, Krise, Politikk, Verden, Verdens nasjoner |