Spørsmål: Hva kan motivere en lege til å forandre seg? For pasienten er det innlysende at han ønsker å bli frisk, men for en lege? Hvordan kan lege og pasient oppmuntres til å komme nærmere hverandre?

Svar: Jeg vokste opp i en familie med leger. Mor var gynekolog, far var tannlege og min tante og onkel var også leger. Hvis noen plutselig ble syke, kom stetoskopet øyeblikkelig på plass, medisiner, alle visste hva som måtte gjøres, du ble behandlet og alt var i orden, ingen problem. Hele helsedepartementet var hjemme hos meg.

Det burde være samme følelse av èn familie mellom leger og pasienter; ellers har man ingen tillit til legen. Men leger har ikke råd til dette i dag. De fullstendig oversvømt av pasienter.

Systemet må derfor være annerledes, uten å legge vekt på medisin, der oppmerksomheten vies til mennesket, som i gammel kinesisk medisin.

Helsesystemet burde inkludere hele menneskets liv. Det er en livsteknologi: hvordan du blir født, hva du puster, hva du spiser, hvilken innflytelse miljøet rundt deg har, hvordan kroppen din reagerer på alt dette (som et biologisk system til det omsluttende systemet) og hvordan du lever livet: finner en partner, får barn, eldes og dør.

Men alt dette burde ses på som et system i likevekt med naturen. For å gjennomføre det er man nødt til å være organisk integrert og forbundet med naturen, å overholde dens lover, forstå hva som forventes av en og innstille seg på et innbyrdes forhold.

På samme måte som harmoni og balanse inni oss gir en sunn kropp, gir balanse i naturen et sunt miljø, så vi bør ha homeostase mellom oss og miljøet rundt oss. Vi forstyrrer balansen i naturen, opprører balansen i oss selv – men aller viktigst; dette forstyrrer balansen mellom oss og miljøet. Her reagerer vi overhode ikke.

Det er en kjentsak at naturen opptrer ifølge loven om selvstabilisering: Du gir like mye som du kan ta imot. Slik oppeholdes homeostasen og balansen ivaretas. Men vi mangler fullstendig jevnbyrdighet med naturen, ettersom vi hensynsløst konsumerer alt den har og ikke gir noe tilbake bortsett fra forurensing.

Alt avhenger av undervisningen man har fått, først og fremst den miljørettede undervisningen. Vi kaller dette integrerende undervisning, fordi man for å endre menneskets holdning overfor naturen og samfunnet, innser at mennesket må endre seg selv.

Vi lever i et samfunn som har konstant negativ påvirkning på oss og vi oppfører oss på samme vis; drevet av vår egoisme: kun for å konsumere, undertrykke andre, tjene mest mulig, eller enda bedre; bare ta det, uten å gi noe i vederlag. Vi er derfor nødt til å reparere både mennesket og hele samfunnet.

Resultatet er en enkel konklusjon: Mennesket må endre seg. Mennesket er kilden til alle universets problemer. Dette får desverre ikke noen oppmerksomhet.

Så nå ser vi hvordan krisen på den ene siden legger press på oss og med stødig hånd vil renske alt. Naturen vet, uten tvil, den presser på, slik at enkelte arter utryddes og dette kan også skje med menneskeheten – alt synes å gå i retning av det. Vi vil bli nødt til å møte isalderen og andre miljømessige og sosiale problemstillinger. Vi ser at vår ubalanse med naturen ikke har noe godt i vente for oss.

På den andre siden har vi metoden i våre hender, som viser hvordan vi tross alt kan endre mennesket, slik at vi blir en integrert del av naturen. Da vil vi bli istand til å se på hele naturen: uorganisk, organisk, animal og kommunikativ, som èn hel organisme. Det synspunktet deles også av kinesisk medisin, som behandler mennesket, ikke som en atskilt del, men som en integrert del av naturens totale system.

Fra KabTV`s “The Medicine of the Future”, 7/4/13

 

 

 

Kategori: Egoisme, Helse, Integrerende undervisning, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning |