Skaperen er ingenting annet enn ren kjærlighet. Men fordi vi ikke vet hva kjærlighet er, skapte skaperen ulike virkemidler i skapelsen der vi kan oppnå kjærlighet.

Kjærlighet er noe rart som vårt ego ikke forstår, det er unaturlig. Hvordan kan det være slik at ved å smake på de forskjellige smakene verten har satt foran meg, vil jeg føle kjærlighet til verten? Hva har det ene å gjøre med det andre?

Dette er essensen av skapelsen «noe ut av ingentig.» I «ingenting» finnes det noe av det «noe.» Så fra «ingenting», fra et ønske om å motta, kan jeg nå kjærlighet, en egenskap som er helt løsrevet fra det skapte vesen i alle aspekter.

Plutselig er det et slags mirakel, nå som et resultat av noen handlinger og fenomener innenfor ønsket om å motta, oppnår det en egenskap som tilhører den øvre Gudfryktige naturen.

Dette forblir totalt uforståelig for oss: hvordan kan et slikt mirakel kalt «kjærlighet» bli født fra handlingen «gi og ta»? Det har ingenting å gjøre med ønsket om å motta.

Hver eneste gang, på hvert eneste nivå, må vi fullføre handlinger og inntrykk som vi opplever i ønsket om å motta, slik at vi vil være i stand til å bringe dem alle sammen og stige til oppnåelse av egenskapen giverglede.

Fra 3. del av den daglige Kabbalah Leksjon 9/3/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Min likhet med skaperen |