Det står skrevet at Rabbi Shimons studenter, innen de skrev boken Zohar, følte et enormt hat mot hverandre, sydende som en flamme. Så begynte de å arbeide med boken Zohar; å studere fellesskapet seg i mellom. Det vil si at de begynte å danne et samhold med hverandre som var basert på hat. Med inspirasjon og enorm overvinningskraft klarte de så å avdekke kjærlighetens flamme i stedet for hatets flamme, som skrevet står: «En hvit flamme på grunnlag av en svart flamme».

Derfor beskrev de det de avdekket, forholdene mellom dem, å avdekke kjærlighet over hat. Faktisk er dette Torah og Zohars innerste natur.

Klarer vi noen gang å avdekke slike samband, kommer vi til å forstå hva det var de skrev om i Zohar. Inntil da, la oss prøve å lenges mot å kunne knytte oss sammen. Som resultat kommer vi til å føle enda større avvisning. Basert på det, forsøker vi igjen å oppnå samhold – og avdekker en enda større avvisning. Da føler vi slike «innganger» og «utganger» hver gang, som beskrevet: «Fra Zion (Zion kommer fra ordet Yetzia, utgang) skal Torah komme fram» – spesielt fra utgangene. Det er slik vi rykker framover.

Derfor, når vi leser Zohar, la oss kun tenke på tilstander av splittelse og samhold. Ingenting annet finnes. Zohars forfattere skriver om disse tilstandene og om kontrasten mellom dem – kun på det spirituelle nivået, der virkelig hat vekkes – og ekte kjærlighet hersker.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/11/11, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar |