Når vi leser Zohar må vi forsøke å finne kontakten mellom oss og og å føle den øvre kraften i denne kontakten.
Forbindelsen vår blir til beholderen for avdekkelse av kontakten med skaperen.

Hvis jeg prøver å forbinde meg med vennene, etablerer jeg allerede en beholder over fornuften, siden jeg i henhold til fornuften min ikke er forbundet med noen og ikke trenger å være det; jeg er alene og det er som om ingen andre eksisterer. Hvis jeg tror at forbindelsen mellom oss er viktigere enn meg, hever jeg meg allerede over fornuften min, over ønsket mitt.

Så selv om kontakten mellom oss ennå ikke har nådd et ekte nivå av giverglede, har den allerede fått en viss form over ens individuell ego. Så til den utstrekningen er man allerede belønnet med en opplysning ovenfra med tildeling av lys.

I vår verden finnes det ingen andre måter å komme nær lyset, å bli lik det, å tilpasse seg det, så det begynner å påvirke oss, enn ved å forbinde oss med andre over fornuft. Denne handlingen er allerede tilrettelagt for oss slik at vi kan utføre den. Vi kan oppfylle den på ulike måter. Vi har støtte i omgivelsen. Det vil si at alt er tilrettelagt på det laveste fysiske nivået: Du har vennene og en gruppe, så sett igang og gjør det!

Ingen kan påstå at han ikke hadde mulighet til å avansere. Hvis man plasserer seg i gruppen som det enkleste, minste, mest ydmyke medlemmet, kan man ved denne enkle fysiske handlingen begynne sin spirituelle oppstigning, uten spesielle tanker, uten følelser og uten informasjon om spirituell avansering. Man behøver ikke å gjøre noe annet enn å tjene gruppen. Det er den ekte formen til Malchut i Nukva (skapningens feminine del). Når hun tjener, hjelper, støtter og utfører det ektemannen ønsker, «kjøper» hun seg sete ved siden av ham. Vi må gjøre det samme med hensyn til skaperen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/7/13, The Book of Zohar – Introduction

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar |