Om skaperen ønsker å lede oss mot likhet i form med han, hvordan kan han da vekke følelsen av hans mektighet i oss, verdien av den givende egenskapen, slik at vi vil få et ønske om å bytte vår eksistenstilstand mot hans? Han har ikke mye valg, og vi blir tvunget til å løfte oss oppover med små skritt mens vi alltid gjør forsøk på å velge en mer opphøyd grad som befinner seg over vår nåværende tilstand.

På grunn av dette kan ikke skaperen avdekke sin kjærlighet til oss! Om kjærligheten ble avdekket, ville den øyeblikkelig ha ødelagt hele stigen av spirituelle nivåer og alt som skiller dem.

Et barn er det viktigste i en familie, krever konstant oppmerksomhet fra sine foreldre og tar for gitt at de lever kun for han. Han utnytter deres kjærlighet. Når han derimot kommer på besøk til andre, oppfører han seg helt annerledes: Han vil ikke kreve det samme som hjemme, og han vil være sjenert og redd. Hjemme har han verken skam eller frykt.

Om skaperen skulle avsløre sin kjærlighet til oss, ville vi, akkurat som bortskjemte barn, aldri klare å sette pris på hans storhet og løfte oss opp til han. I denne virkeligheten blir vi drevet av det naturlige instinktet som presser oss til å vokse og utvikle oss. I den spirituelle virkeligheten eksisterer ikke dette dyriske instinktet. Vi må utvikle slike ønsker selv.

Om skaperen avdekket seg selv som en som elsket, ville vi ignorere han totalt. Han må derfor skjule seg for å kunne gi oss en mulighet til å utvikle oss, og til å sette pris på all hans prakt i mørket. I lyset vil vi ikke klare å gjøre det.

Det er nettopp dette de urene kreftene (Klipot) klager på: De vil gjerne oppdage skaperen før de tar imot filteret. I slike tilfeller har vi ingen sjanse til å oppnå den givende kraften i det hele tatt.

Fra del fire av Morgenleksjonen 3/1/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Spiritualitet |