Spørsmål: Jeg gjør en innsats for å knytte meg til vennene i gruppen, men jeg ser at de avviser mine anstrengelser. Om alt i virkeligheten bare er meg selv, hvem er det da som egentlig avviser hvem?

Svar: Du avviser deg selv. Baal HaSulam sier at hvordan du enn ser på gruppen, så er det også slik du ser på skaperen. Det er fordi at bortsett fra deg, så er han det eneste som eksisterer. Han er likevel skjult og du kan ikke jobbe sammen med han. Det er derfor du har blitt skapt for at du skal kunne se ditt speilbilde i omgivelsene. I den grad du selv er korrupt, ser du også andre rundt deg som korrupte, distanserte fra hverandre og uten et ønske om å knytte seg til deg.

Det er helt klart at mennesket i seg selv uttrykkes gjennom alt. Siden mennesket eksisterer innenfor de separerende kreftene, må han jobbe med omgivelsene på en sofistikert måte for å kunne bruke dem som et verktøy for å bygge seg selv opp.

Det er nettopp slik jeg virkelig klarer å jobbe med meg selv. Det er derfor jeg må finne de riktige omgivelsene, ”forme” dem på riktig måte, forholde meg til dem på den riktige måten og ta imot den riktige innflytelsen fra dem. Dette vil gjøre meg i stand til å utvikle meg.

Fra første del av Morgenleksjonen 16/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar |