Det er umulig å oppfinne noe som ikke allerede eksisterer i naturen.
Det finnes kanskje ikke noe motstykke i materiet vi bygger det fra, eller på samme nivå, men det er nødt til å eksistere. Vi tar alle eksemplene og alle analogiene fra det som allerede finnes i naturen; vi kan ikke oppfinne noe som er absolutt nytt.

Det er grunnleggende umulig. Det finnes bare ett nytt punkt i hele skapelsen – noe fra ingenting (Yesh Mi Ayin). Alt annet, bortsett fra denne «begynnende skapelseshandlingen» (Første Mosebok Maase) er en konsekvens av møtet mellom beholderen og lysets egenskaper, i ulike sammenhenger. Så vi kan kun ta eksempler fra eksistrende egenskaper og skape paralelle former.

Alt det vi bygger i vår virkelighet, som vil si i våre egoistiske følelser, kalles «denne verden» – og det finnes eksempler på dette i naturen. Hvis vi ønsker å fortsette utviklingen vår ved å studere naturens visdom, må vi utvikle en ny innsikt som fokuseres på giverglede. Da kan vi også selv realisere eksemplene av å gi.

Vi får ingen eksempler av de høyere egenskapene i denne materialistiske verden og derfor ender all vitenskapelig progress på grensen mellom vår virkelighet og de øvre virkelighetene. Selv før vitenskapen har overanstrengt seg, kommer det materialistiske ønsket vårt til en blindvei og stopper. Utviklingen vår stanser på et visst punkt siden vi ikke finner nye eksempler å implementere i denne verden.

Aller viktigst, vi har mistet viljen til å lete etter dem for å oppfinne nye ting og på den måten å avansere på materialistisk nivå. Vi er et overgangspunkt, på grensen til avdekkelsen av nye, spirituelle ønsker.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Vitenskap |