Forsøk på å oppnå tro over fornuft er en forberedelse til Machsom. Vi må ønske denne tilstanden, selv om vi ennå ikke er klar for å ta imot den. Noen ganger blir vi gitt en sjanse til å føle ”tro over fornuft”, men når vi nærmer oss Machsom (grensen som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten) må vi ønske å forbli i tro over fornuft, i det minste å ha litt kontakt med den og ikke falle inn i det ene punktet: hat (ego) eller kjærlighet (giverkraft).

Vi må leve med denne frykten hele tiden. Om jeg kun ser på virkeligheten fra en side, er jeg ikke noe annet enn et dyr. Om jeg ønsker å være et menneske, ”sitte oppå eselet mitt” (mitt egoistiske ønske), må jeg inkludere disse to motsatte punktene inni meg selv.

Det første punktet er min kritikk og uenighet med andre. Det andre punktet er mitt ”jeg” som er uenig i min kritikk av andre. (For å være helt tydelig, vi snakker ikke om arbeidet med å spre læren om kabbala, men indre arbeid i gruppen mot samhold, når eg kritiserer en ”venn”, hans egenskaper, som ikke har noe med arbeidet å gjøre). Selv om jeg forstår at min kritikk er riktig, må jeg fremdeles ønske å avdekke skaperen mellom oss. Det er han som spiller Faraos rolle, og snur min kjærlighet om til hat, og samhold og tilknytning om til motstand, kritikk og uenighet.

Han spiller denne rollen slik at jeg skal kunne utvikle et ønske om å knytte meg til min venn over Farao, til tross for at hjertet mitt avviser han, hater han og er uvillig til å knytte seg til han. Jeg har haugevis med klager når det gjelder han, men det er ved hjelp av dette vi bygger opp et forhold basert på kjærlighet, balanse og totalt samhold. Inni min venn ønsker jeg å se skaperen.

Jeg løper ikke bort og inn i det opphøyde punktet der alt er godt. Det er heller slik at jeg opprettholder disse to motsatte punktene inni meg til enhver tid og at jeg utvikler meg mellom dem. Her har jeg allerede begynnelsen på en spirituell beholder, Malchut og Keter, to motsatte punkter. Jeg er i midten og opprettholder vilkåret om restriksjon mellom dem.

Da vil avstanden mellom dem fortsatt vokse, helt til den former et bestemt spirituelt objekt. Alt arbeidet blir utført praktisk i gruppen, og kun i forhold til vennene.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/04/2011, Shamati Nr. 59

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid |