Spørsmål: Hvilken fremgang forventer du fra kongressen?

Svar: Jeg forventer at menneskets første form danner seg i oss, at skaperen viser seg i samholdet vårt. Men la dette bli en klar fremvisning, ikke noe tåkete – der alle bare fornemmer begynnelsen på en ny tilstand, slik det opplevdes på kongressen i ørkenen og selv før det.

Det må realiseres praktisk, så vi fornemmer bevegelsen inni oss, ånden som dveler i oss og lysets ulike handlinger.

Når lyset ikke beveger seg, kan vi ikke føle det og da har vi ikke livets pust. Det må finnes Ruach (ånd, vind) og forandring, men ikke et nivå av Nefesh som forblir ubevegelig. Nå trenger vi Ruach; de små endringene innenfor den gir oss følelsen av liv.

Vi er tross alt skapningene. Vi fornemmer bare endring fra den ene tilstanden til den andre og gjennom denne kontrasten undersøker og forstår vi hver egenskap. Oppfattelsen vår fungerer basert på kontrast. Den er avhengig av bevegelse, slik at den ène er ulik den andre. La oss derfor håpe at vi får føle livets pust. Det er den som føder skapningen – og ikke Nefesh.

Nefesh er som en dråpe av sæd som kommer fra faren. Men når den begynner å vokse har den behov for sin egen eksistens. Finnes det en ny bevegelse i den bortsett fra den innledende sæddråpen, er det allerede et nytt liv, en ny kropp. Det tilhører fosteret – og ikke faren. Dette er  de reelle endringer vi venter skal skje med oss – og bare de fornemmes som liv.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/3/12, «Introduction to Tes»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar |