Vi begynner å jobbe med hverandre, og alle ønsker å føle de andre på nært hold, en samhørighet. Begynn med å undersøke og analysere: Hvor lenge kan vi fortsette slik? Kan du fortsatt tenke på de andre på denne måten en stund til? Et minutt? To minutter? Kanskje til og med fem eller ti minutter? Dette er allerede svært lenge. Vanligvis tar det slutt i løpet av et sekund.

Dette er bra. Det kalles garanti. Alle glemmer nesten umiddelbart at de må knytte seg til de andre og se på dem som fantastiske, og dette er en mulighet til straks å begynne å tenke på det igjen.

Om vi gjennom våre tanker bryr oss om alle og ønsker at ingen må glemme det, vil vi være helt sikre på at vi husker det. Mennesket vil føle hvordan de andre presser han med sine tanker, og ønskene i hjertene til de andre vil påvirke alle.

Baal HaSulam skrev en spesiell, dypsindig artikkel om gjensidig garanti. Dette er tross alt betingelsen for å ta imot Toraen, lyset. Vi støtter alle slik at ingen glemmer tanken på samhold, ikke gjennom dansing og omfavnelser, men heller i et indre samhold blant hjertene. Om vi bryr oss om hverandre, vil vi være sikre på at vi ikke glemmer det, og hele tiden komme tilbake til det i tankene våre. Dermed vil vi utføre et stort stykke arbeid.

Hvert eneste sekund holder alle på å glemme og huske på det igjen, om og om igjen. Sammen vil vi fullføre mange handlinger ved å tre inn i denne samhørigheten, for deretter å gå ut av den igjen og for å kunne tre inn i den atter en gang. Hver eneste gang vi gjør dette, fullfører vi Reshimot (spirituelle minner) som ble værende i oss etter sjelenes knusing.

Etter at vi har gjort dette flere ganger, kommer vi til slutt til lyset. Det står skrevet: ”Toraen vil gå videre fra Zion”. Vi tar med andre ord imot lyset takket være disse atskillelsene (Yetziot) fra helheten, hver gang vi motsetter oss dem og skynder oss inn i fellesskapet igjen.

La oss derfor tenke på vårt samhold, på at ingen skal slippe disse tankene, på at alle er fantastiske og unike individer. Han ble valgt av skaperen, og derfor ærer jeg denne øvre delen, skaperens del, i han. Gjennom å hjelpe hverandre innenfra, vil vi gradvis finne vår plass i ett felles Kli (beholder), én eneste sjel.

Når dette Kliet, som er sammensatt av mange ulike deler, knytter bånd på det laveste nivået som eksisterer vil vi umiddelbart føle skaperens og lysets tilstedeværende i det. La oss håpe at vi vil nå denne tilstanden i dag eller i morgen, eller senest dagen etter i morgen.

Det skjer faktisk når du minst venter det, og selv i øyeblikket før vil ikke mennesket se at det kommer. Det vil garantert skje etter all denne innsatsen som vi nettopp har beskrevet.

Fra Leksjon 1, Kongress i Aravaørkenen 30/12/10

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold |