Sannheten er at menneskeheten ikke har gjort et eneste virkelig fremskritt når det gjelder jakten på lykken. Siden jeg streber mot lykke, må jeg aller først forstå hva det er. Hva er denne lykken i naturen som jeg må oppnå? Jeg må forstå at alt er programmert på en slik måte at alle ressursene og lovene i naturen står til min disposisjon. Alt jeg må gjøre er å bruke dem på riktig måte, og slik vil jeg oppnå lykke.

Menneskeheten setter seg i stedet kunstige mål og forsøker å handle deretter, akkurat som et barn som bare ”vil ha” noe uansett hva det koster. Vi studerer ikke naturlovene, og vi ønsker slett ikke å adlyde dem. Vi er heller ikke villige til å akseptere eksistensen av et helhetlig globalt system. Vi anerkjenner fysiske lover og andre fakta som naturvitenskapen forklarer oss, men lovene som omfatter de mellommenneskelige forholdene er bare tullprat for oss. Vi benekter dem totalt.

Splittelser av familier fortsetter, og depresjoner brer om seg. Vi er likevel sikre på at dette ikke har noe med naturlovene å gjøre. ”Jeg mistet den ikke, den bare falt”. Mennesker klarer knapt slå seg til ro med det faktum at de lever i et system som påvirker dem, og som binder dem ved hjelp av tusenvis av fotlenker. Vi har ikke annet valg enn helt og holdent å studere naturlovene. Jo bedre vi kan følge dem, jo mer kan vi oppnå. Når mennesker gir etter for alle disse lovene, vil de nå et punkt der de vil oppleve balanse og perfeksjon. Mennesket ønsker likevel ikke å høre: ”Jeg vil gjøre det på min egen måte, læring er ikke noe for meg”.

Problemer vil uansett lære oss dette. Menneskeheten er på sett og vis ikke lurere enn et sta og ustyrlig barn. For tredve år siden advarte ulike internasjonale fora om et behov for snarlige endringer i samfunnet og i våre holdninger mot omgivelsene. Likevel har ingenting skjedd siden den gang. Barnet er sta av natur, og han mangler fremdeles forståelse. ”Den erfarne” som tilsynelatende har blitt voksen, demonstrerer tvert imot sin egen sneversynthet…

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/05/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Verden |