Spørsmål: Jeg har et spørsmål om det å bli atskilt fra dette livet. Det som skjer er at ønsket om skaperen leder mennesket bort fra det fysiske livet. Det virker som om jeg tvinger meg selv til å elske mitt barn, min mann, min familie og at jeg går på jobb fordi dette forventes av meg. Det føles som et spill. For en kvinne er dette en endeløs pine, for det vil si at du internt er i en ønsket tilstand, mens livet i denne verden blir som å spille et spill.

Svar: Det er nettopp slik det er. Mennesket kan ikke dele seg mellom to, tre eller fem ønsker siden ønsket kun kan være ett. Hva er så løsningen?

Jeg har hørt det samme spørsmålet fra både menn og kvinner. ”Hva gjør jeg for at jeg ikke skal miste ønsket om denne verden, jobben min, familien min og andre viktige ting? Hvordan skal jeg klare å holde fast ved alt dette om et større ønske sluker, presser og utsletter ønsket som er mindre?”

Dette skjer om du ikke knytter det opp til og aksepterer at disse ønskene kommer fra den samme kilden. Dere må samle dere, knytte dere til hverandre og lage en ”blanding” av dem slik at alle forskjellene forsvinner for godt. Ønsket om barn, ektemann, skaperen, gruppen, foreldre og meningen med skapelsen i seg selv må være samlet. Dere må ”knytte sammen” alle disse ønskene som en shish kebab.

Om dette ikke skjer er ikke arbeidet ditt helhetlig, og du er ikke helhetlig i ditt ønske. Dette vil ikke være nok, for vi er blitt gitt denne variasjonen av ønsker i vår verden for at vi skal samle dem sammen og se på dem som ett.

Fra leksjon 7 under Moskva-kongressen, 10/06/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Kvinner, Spørsmål og svar |