Når egoismen min avdekkes for meg, blir jeg nødt til å fange den med halen som en slange. Da begynner jeg å leke med den og å løse de slue knutene og sammenføyningene den planla å lage – skritt for skritt – med stor visdom. Denne planen åpner øynene mine og avdekker råttenheten min. Jeg tilegner meg visdom, øyne som skuer inn i framtiden. Uten dette blir jeg ikke visere.

Det er som å spille sjakk med en som er like lur som en slange. Han konstruerer en uvanlig, utspekulert og komplisert kombinasjon 20 trekk i forkant, mens han beregner alle muligheter og lager en felle for meg – men plutselig skjønner jeg hele planen hans.

I stedet for sjakkbrikkene på brettet ser jeg tankene hans inni dem – i slangens hale. Jeg trekker i halen og begynner litt for litt å avdekke intensjonen hans, evnene hans. Slik er det jeg spiller med skaperen. Han lærer meg å forberede ønskene mine til det nødvendige nivået av tilfredsstillelse for å avdekke ham i spillet.

Dersom jeg ikke fullfører hele spillet, blir jeg ikke smart og følsom nok til å avdekke ham. Faktisk er han allerede avdekket nå, men jeg er ikke i stand til å se ham. Jeg er som et lite barn som står ved siden av sjakkbrettet og iaktar et spill, uten evne til å forstå hvordan spillet fungerer.

Hele vårt liv er et spill om å vinne skaperens sinn, å avdekke ham. Egoismen vår er utrolig slu og prøver å bestikke oss med alle mulige midler. Den fanger oss i den ene eller andre retningen – og dette er faktisk en stor hjelp fra skaperen. Den som ønsker å avdekke den listige planen, vil innse at det livet han ser foran seg bare er et spill. Hvert øyeblikk gir skaperen oss en mulighet gjennom tanker, ønsker og handlinger til å møte ham som medspilleren vår. Da blir hele livet til et spennende eventyr.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 20/9/11, Shamati #152

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid |