Lidelse fører oss til spørsmålet: Hvorfor lever vi? Jeg ønsker ikke å leve i den hensikt å lide mens jeg tjener egoismen min. Det er bedre å dø enn å leve slik. Mange mennesker i verden er rede til å dø, og mange begår faktisk selvmord.

Så hvordan kan jeg endre situasjonen slik at jeg i stedet for å tjene egoet, oppnår det at ønsket tjener meg? Dette er bare mulig dersom lyset som endrer jobber med meg. Jeg trenger denne skjulte kraften, selv om jeg ikke vet hvor den kommer fra. Bare dette kan endre prioriteringene mine, framheve viktigheten av spirituelt liv, skjenking, stimulere meg og heve meg over bekymringer om min eksistens her og nå.

På et visst nivå ser man sin trelldom og forstår meningen med ordene: «Jeg har skapt den onde tilbøyeligheten». Egoet fører deg mot døden – derfor blir det omtalt som «det onde». Livet synes som dødt for deg fordi du arbeider for en grusom mester som ikke gir deg noen avkastning, som etterlater deg uten nytelse helt til det til slutt ender i døden. Det finnes ikke noen hardere trelldom.

Men foreløpig ser jeg ikke min onde tilbøyelighet; den blender meg, opptrer som meg. I virkeligheten er det som om noen har hypnotisert meg, programmert meg, og jeg gjør det han vil. Hans styrke er så stor at han kontrollerer meg på et umerkbart og tyrannisk vis.

Vi er født hypnotiserte, og forstår ikke en gang at vi er under noen annens innflytelse. Det skjer av og til i livet at vi havner under noens innflytelse, og at vi kun i ettertid overraskes av å finne det ut. Det samme gjelder for den onde tilbøyeligheten. Problemet her ligger i middelet: Hva kan hjelpe oss ut fra denne undertrykkelsen?

Svaret er lidelse. Lidelse er som Farao, som brakte Israels sønner nærmere skaperen. Denne dødens engel tvinger deg ustanselig til å anstrenge deg for ham, og endelig forstår du at du lider under hans herske og ditt slaveri. Da begynner du å søke etter årsaken til lidelsen din, og du innser at den faktisk hjelper deg til å avvise ondskap. På den måten gikk det at Farao, som presset Israels sønner med tungt arbeide, førte dem nærmere sin frigjøring.

Nå står vi, sammen med hele verden, overfor begynnelsen av den samme prosessen. Renere sjeler våkner først, spør seg selv om meningen med det som skjer: «Hvor er kjeltringen som kommanderer meg? Jeg vil ikke lide.»

Først prøver en å finne ut av lidelsen på en egoistisk måte. Deretter hever man blikket og begynner å undersøke situasjonen som en helhet: «Hva er det som foregår her?» På denne måten leder vi oss selv hovedsakelig mot et annet mål, en annen autoritet. Vi går fra en engel til en annen: fra Farao til skaperen. Det finnes bare to muligheter, og ingen andre mellom dem. Til syvende og sist er det du som velger hvem som skal styre deg.

Renere sjeler gjennomgår dette nå, og andre vil komme etter dem.

Fra del fire av Morgenleksjonen 8/7/11, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Lidelse |