Lys er sjelens musikk
Spørsmål: Jeg forstår hvorfor tilfredsstillelsen holdes skjult for oss, men hvorfor er vår samhørighet skjult for oss?
Svar: Samhørigheten og tilfredsstillelsen er uatskillelige.
Hva er lyset? Hvordan kan vi forklare hva en sinnsbevegelse er? Plutselig føler jeg en slags uro i forhold til noen: hat, kjærlighet, frykt, omsorg. Denne uroen kommer ikke utenfra, men fødes inni meg, inni min holdning til vedkommende.
Den dukker opp fordi jeg etablerer en spesiell tilknytning til ham og arbeider med den. Jeg føler spesielle inntrykk, som vibrasjoner inni ønskene, følelsene og egenskapene mine. Dette kalles lyset.
Lyset kommer ikke utenfra for å kle seg i meg, men avdekkes inni meg – i holdningen jeg har til noen. Det kan ikke avdekkes «fra ingenting». Det er umulig. Det kan bare føles når jeg knytter meg sammen med noen andre, som når jeg gir ham en følelse som han tar imot – eller motsatt.
Det må være en kobling som knytter to mennesker sammen, der man føler en slags vibrasjon eller et inntrykk som kalles lyset. Det er som en streng eller en ledning med elektrisk strøm som strekker seg fra den ene til den andre, og knytter oss sammen.
Det viser seg at lyset er beholderen som føler alle mulige slags forandringer inni seg selv. Det er ikke selve lyset som forandrer seg, men ønskene og inntrykkene som oppleves i ønskene. Men intet lys kommer utenfra.
Det er som vibrasjonen i en streng som lager lyden til et musikkinstrument. Dette kalles lyset. Derfor må vi skape kjærlighet og den givende egenskapen inni oss selv. Da vil vi, innenfor denne kjærligheten og giveregenskapen, føle dens indre rot og opphav – som kalles skaperen.
Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen 20/9/11, Talmud Eser Sefirot