Skaperen skapte et ønske som var ”rundt” (det vil si at det i utgangspunktet ikke hadde mange detaljerte oppfattelsesevner), og fylte det med lys. Med sin kraft, lysets kraft, skapte han ønskets virkelighet og fylte det med akkurat det samme lyset.

Det finnes bare to elementer i universet: ønsket og lyset, beholderen (Kliet) og det som fyller den. Lyset blir sett på som ”skaperen”, mens ønsket blir sett på som ”skapningen”. De er de eneste som eksisterer i den uendelige virkeligheten. Når det gjelder ”virkeligheten” innen spiritualitet, så er dette en tilstand og ikke et bilde slik vi er blitt vant til å oppfatte vår virkelighet.

Den opprinnelige tilstanden til ønsket og lyset kalles ”den uendelige virkeligheten” siden det ikke finnes noen grenser eller avgrensinger her. Ønsket har så mye lys som det ønsker, og alle ønskets komponenter er tilfredsstilte.

Hva er det som mangler her? Ønsket er skapt, men er ikke bevisst på dette. Det eksisterer kun fordi lyset holder det i live. For at ønsket skal kunne utvikle seg og føle hva det er og hvorfor det ble skapt, er det nødvendig å legge til en tilleggskomponent. Årsaken til dette er at så lenge det er låst inne i seg selv, vil ønsket mangle selvbevissthet og kunnskap om sin egen eksistens.

For å oppleve seg selv må ønsket se på seg selv fra siden, observere seg selv og tenke over sin eksistens. Uutviklede pattedyr og mennesker eier ikke slike egenskaper. Kun når det utvikler seg, begynner mennesket å spørre seg selv: ”Hvem og hva er jeg? Hvorfor lever jeg? Hva er meningen med dette livet?” Han eller hun er ikke interessert i selvtilfredsstillelse, men i meningen med livet og streber derfor etter å se utenfor sin egen eksistens.

For å kunne gi ønsket denne muligheten og kapasiteten, må lyset trenge inn i det og utstyre det med sine egne egenskaper. Når så er tilfelle vil egenskapene til både ønsket og lyset leve sammen inni det, og kontrasten mellom dem vil gjøre at mennesket spør seg selv: ”Hvor kommer jeg fra? Hvorfor lever jeg? Hvor går jeg?”

Om tilleggsegenskapen ikke kommer til overflaten i ønsket, vil det ikke begynne å gruble over noe som helst og vil kun bry seg om sine naturlige behov: å bli tilfredsstilt og hel. Det samme gjelder representantene fra de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene som streber etter å tilfredsstille og ivareta seg selv på best mulig måte.

Det er derfor skaperen selv må trenge gjennom og inn i selve ønsket for å gi det lysets form.

Fra del tre av Morgenleksjonen 4/3/2011, ”Explanation to the Article, Preface to the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid |