For hver eneste dag som går synker verden enda dypere ned i et større mørke, hjelpeløshet og fortvilelse. Menneskene mister alt håp om framtiden og kan ikke forstå hva som kan gjøres med den.

Vi fortsetter å snakke og forvirre hverandre, og trekker millioner av mennesker til gatene for å knuse vinduer og brenne ting. Hva er det neste? Det finnes ingen svar! Selv politiet og styresmaktene er ikke sterke nok til å ta opp kampen mot demonstrantene. Så langt ned har alt falt, og vi har sunket ned i fortvilelsen.

Styresmaktene fokuserer kun på interne forhold og sloss om velgerne – de bryr seg ikke om menneskene. De har fullstendig mistet kontakten med menneskene. Dette er ikke et problem i ett bestemt land, men gjelder i hele verden. Det er denne tilstanden vi er kommet til. Det finnes ikke sterke individer lenger som tiltrekker seg mennesker. Dette er ansiktet til vår generasjon, som profetene har skrevet: «Ansiktet til generasjonen vil være som ansiktet til en hund».

De klarer ikke å gjøre noe med det fordi styresmaktene ikke har styrke eller penger til å løse problemet. Den eneste løsningen er å finne et enkelt og tilgjengelig språk, en ærlig tilnærmingsmåte for å forklare menneskene hva som skjer med verden. Dette vil hjelpe dem til å forstå at det kun finnes én løsning, men de oppfatter den ikke som akseptabel ennå fordi den ligger på globaliseringens og helhetens side, på den andre siden av krisen.

Vi lever uansett inni krisen! Vi må løfte oss over den og se oss rundt. Ennå er det ikke klart hvordan vi vil lykkes og hvor mye vil vi klare å bidra med, men det er vårt ansvar. La oss håpe at vi lykkes.

Jeg ønsker sterkt at hele verden skal utvikle seg langs den gode veien, og det er derfor jeg blir rasende på de som støtter uro og som egger massene. Dette vil ikke hjelpe på noen ting – det kan likestilles med å kaste rundt på fyrstikker for å tenne ild. Vi ser ingen som appellerer til hjertet og sinnet, mennesker som forbereder seg på dialog eller forhandlinger, bare et ønske om å ødelegge alt.

Om en kraft kun er rettet mot ødeleggelser uten en plan om å bygge opp noe nytt, er det destruktivt og må først av alt slås ned på. Løsningen må settes foran alt. Å skrike uten grunn, uten virkemidler eller planer er rett og slett barnslig. Da står du igjen med rene studentopprør.

Om du leter etter en seriøs løsning, må du invitere til dialog der man samles ved et rundt bord for å diskutere problemene med økonomer og andre som ser hvor alvorlig situasjonen er. Om du ønsker å påvirke dette, må du involvere deg i politikk og de systemene som finnes. Du kan ikke begynne å bygge opp alt som menneskeheten har skapt i løpet av tusenvis av år på nytt. Er du virkelig smartere enn alle andre?

Vi må forstå at dette skjer fordi menneskene holder på å miste følelsen av framtiden, ikke på bakgrunn av deres intellekt. For første gang i historien har det kommet en generasjon som ikke har en følelse av morgendagen. Den har ingen planer.

Dette har aldri skjedd tidligere! Det har alltid oppstått revolusjoner av ulike slag, men gjennom dem søkte menneskene å oppnå spesifikke mål og trodde dette var en måte å oppnå det på. Nå gjør menneskene opprør uten en klar, materiell årsak. Vi har bare mørke i vente, og det er her hele problemet ligger. De har ingen ønsker om å gifte seg, få barn eller oppnå noe som helst i livet. De ser at dette ikke gir noen form for tilfredsstillelse.

Alt de har igjen er derfor opprør og narkotika. Det er fullt forståelig fordi de går til dette skrittet på grunn av fortvilelse. Så lenge menneskene ikke får tilbud om en løsning, vil det samme skje over hele verden. Uansett forhold begynner menneskene endelig å forstå at kabbalister vet hva de snakker om.

Fra del 2 av Den daglige kabbalaleksjonen 12/08/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Krise, Samfunn |