Koblingssystemet mellom oss avdekkes gradvis, takket være det fakta at vi forbinder oss. Innenfor denne forbindelsen fornemmer vi våre ønsker, som gradvis begynner å sammenkoble seg – og den generelle energien som strømmer gjennom dem.

Denne energien og lyset, som avdekkes i ønskene våre, er refleksjonen av giveren som er på utsiden. Vi har selv formet den og oppdaget ham. Denne refleksjonen kalles skaperen, som betyr Boreh – kom og se (Bo-Reh på hebraisk).

Skaperen eksisterer bare hvis skapningen former og oppdager ham inni ønskene sine, i intensjonen, motivasjonen og anstrengelsen sin.

Det kan synes rart, siden det tross alt sies: «Jeg er den første og jeg er den siste», «Det finnes ingen annen enn ham», «Hans glans fyller hele jorden». Og etter alt dette sies det at mennesket selv former sin egen skaper?

Vi er ennå rede til å tro at vi må avdekke skaperen som er skjult, som om vi må fjerne vedhenget han gjemmer seg bak. Men det sies at det er vi som danner den formen som kalles skaperen.

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 20/9/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar |