Ved å bli en giver blir jeg som Zeir Anpin som fyller Malchut og får tilbake dobbelt fra den øvre, fra Bina. Jeg blir fylt over ønskene til andre som blir avdekket, jeg tar imot alles behov, et uendelig spirituelt ønske. Dette er min beholder.

Jeg selv er derimot som Zeir Anpin, bare et punkt som knytter Bina med dette ønsket .  Jeg er seksjonen mellom dem. Det er likevel slik at jeg bare ser på det som en seksjon nå. Det er fordi den lavere har ønsket og den øvre har lysene. Derfor er ”seksjonen” min intensjon. Jeg utvikler mitt punkt gjennom deres ønsker og hans lys, gjennom å ”forbruke” alle lysene og ønskene.

Dette skaper en ny beholder som ikke eksistererte tidligere. Alt jeg hadde var et punkt, et innledende grunnlag, et nåløye som vi kan bruke for å tre inn i den nye verden, den uendelige virkeligheten.

Alene er ikke det mottakende ønsket en beholder, og lyset er bare et lys. Når jeg oppdager den uendelige virkeligheten som tilsynelatende også eksisterte tidligere, eller returnerer til den tredje (også den opprinnelige) tilstanden, avdekker jeg en ny beholder som er 620 ganger større enn den forrige. Det er fordi jeg har oppnådd både lysene og ønskene selv. Nå er beholderen min 620 ganger større. Det er meg.

Fra del fem av Morgenleksjonen 27/06/2011, ”Matan Torah (The Giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid |