I BaalHaSulams «Introduksjon til boken Zohar,» sak 26: Det betyr at deres overdrevne vilje til å motta, som allered var blitt utryddet og råtnet i den andre tilstanden, nå må bli gjenopplivet til alle sine overdrevene mål, uten noen begrensninger overhodet. Det betyr med alle sine tidligere feil. Deretter begynner arbeidet på nytt igjen for å konvertere overdreven vilje til å motta til å bli ren giverglede.

Vi må forstå at ønsket om å motta er råttent i aller verste grad. Vi vil ikke bare få se størrelsen på dette onde, men også dens onde vesen i sin nåværende form, uten en masach (skjerm) er ikke dette bare ondt for oss men også for oppnåelse av målet til skapelsen. Det viser seg at ønsket om å motta uten en masach ikke er egnet for oppnåelsen av skaperverket, så den blir kalt ond og død, siden vi ikke kan motta livets lys eller føle kraften av dens vitalitet.

Når vi forstår alt dette vil vi nå et vendepunkt der vi begynner å gjenopplive våre ønsker. Det kalles «Oppstandelse fra de døde» – måten vi begynner å korrigere ønsket om å motta slik at det kun vil være for å gi. Vi trenger dette vendepunktet på veien, slik at vi vil føle det korrupte ønsket å bestemme at i denne formen er det «dødt.»

I dag ser ikke ønsket om å motta korrupt ut. Hva er galt i å ville nyte de tingene jeg liker?

Jeg må oppdage alle ønskene  inni meg å forstå at når jeg nyter dem på vanlig måte, hindrer jeg meg selv fra å gi til skaperen. Dette er fordi givervilje er når jeg slutter å bruke ønskene på vanlig måte og nyter hver og en av dem kun når jeg gir til skaperen. Jeg kobler mine ønsker mot han for å forstå hvordan å gi så han vil nyte bruken av et slikt ønske. Bare til en slik grad, for en slik glede, når jeg lengter etter å gi til skaperen, handler jeg. Å motta lyset inni meg for å føle at jeg sjenker til han med denne handlingen.

Selv om vi har nådd korreksjoner er det umulig å nå det endelige nivået (nivå 3) fra den opprinnelilge tilstanden (nivå 1) dersom det ikke finnes noen «døde» ønsker på veien som er gjenopplivet.

Spørsmål: Hvordan kan vi forstå at ønsket er dødt og det er på tide å gjennopplive det?

Svar: Dette er en annen type arbeid: hver gang dreper jeg mer og mer av mine ønsker. Det er umulig å vite på forhånd at jeg har passert hele veien. Det ser alltid ut som om det ikke finnes noen veier å avansere til, men den neste dagen er et nytt lag avslørt.

I går nådde vi en ny topp, vi opplevde et sterkere samhold, inntrykk og spenning, vi følte en spesiell tilstand som var et resultat av en ny og sterkere tilknytning, som vi aldri har følt før.

Vi nådde det takket være lyset som ble opprettet mellom oss. Vi utløste lyset, og lyset fylte oss. I den første fasen føler vi spenning og oppstemhet, mens lyset fortsetter å handle inni ønsket som vi klarte å knytte det til. Den  utvider sin virksomhet til fase to, tre og fire, den fulle dybden av ønsket blir åpenbart for oss, de nye lagene som vi ikke har nådd forbindelse med enda.

Men i dag føler vi tungsinn. Hvis vi erkjenner at dette tungsinnet kommer fra skaperen, at han sendte den til oss og gjør oss søvnige med vilje, kan vi gjøre noe. Vi kunne motstått tungsinnet.

Det er sant at jeg føler for å sove nå, føler ikke for å gjøre noe, men dette kommer fra skaperen. Han ønsker å utvikle oss og han avslører et nytt vessel inni oss nå. Hvordan våkner du umiddelbart opp til livet i tåka, innenfor den søvnigheten, likegyldigheten og forvirringen?

Min søvninghet ble forårsaket av det svake lyset. I det samme øyeblikk lyset blir sterkere, vil jeg straks våkne opp, som en blomst som snur seg  i retningen av soloppgang. Det handler ikke om sløvhet, vi snakker om spirituelle stadier som er bestemt av lysets nivå. Korreksjon av ønsket ved midnatt, før daggry avhenger ikke av tid.

Så hvis vi nå våknet opp til et sterkere samhold, og det var pga en virkelig alvorlig intern innsats, ikke bare sanger og dans, ville vi oppdaget at vi har oppnådd  takket være det ekstra ønsket som vi mottok på konvensjonen. Hele poenget er å komme tilbake til livet etter den første bølgen av oppvåkning har blitt erstattet av det mørke tykke utbruddet til egoet.

Det spiller inge rolle om den nye stigningen ikke synes like spesiell som den vi følte under konvensjonen. Der vi var som barn og ble imponert med rene, ekte begjær – I dag har vår reaksjon blitt dypere og vi forstår ting i «tykkere» fartøy/vessel. Dette er hvordan ideen om en motsatt verdi av lyset og vesselet uttrykkes.

 

Fra fjerde del av den daglige Kabbalah Leksjon 7/8/12, «Introduksjon til boken Zohar»

 

 

 

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kongresser, Spørsmål og svar |