Spørsmål: Jeg følte en fryktelig tunghet under leksjonen i går. Da jeg gikk ut etterpå, følte jeg meg helt fortapt. Det tok lang tid før jeg forstod hvor jeg befinner meg. Hvordan kommer man ut av og forklarer slike tilstander?

Svar: Du vet allerede at vi må gjennomgå en spirituell fødsel. Fødsel er en total omveltning, som en revolusjon. En gjennomgår et visst antall tilstander, der en oppnår en ny måte å se ting på. En ser alt i sin vanlige form, som alle andre – og samtidig ser en det fra den andre siden – speilvendt. Dette er ikke bare en enkelthendelse, det skjer flere ganger.

Vi må bli vant til å løsrives fra den animale naturen og kunne leve uten å oppfatte virkeligheten gjennom kroppen. Dette er ikke mystisisme, men en spesiell bearbeidelse som vi lar lyset gjøre med oss. Vi vet ikke når disse tilstandene opptrer. Det er vanskelig å forutse det. Men det skjer for å vekke ærbødighet, følelse av å se virkeligheten på en annen måte enn den vi er vant til.

Når man arbeider intensivt med de grunnleggende tekstene, tiltrekker seg lyset som endrer og prøver å knytte seg sammen med gruppen – da gjennomgår en slike tilstander. Det er hverken uvanlig, eller farlig og har ingen uønskede ettervirkninger. Det skjer for at vi skal bli vant til å se objektivt på virkeligheten.

Jeg ikler meg det objektive. I seg selv eksisterer det ikke. Selv skaperen er tilsynelatende ikke objektiv, siden han ser alt gjennom påvirkning (giveregenskap). Og vi ser alt gjennom vår egoisme. For at vi skal kunne lære å se virkeligheten fra to synspunkter, gjennomgår  vi slike tester.

I vår fysiske virkelighet finnes ingen slik «splittelse», siden vi aldri trer utfra virkeligheten der alt fungerer ifølge det egoistiske mottakerprinsippet. Derfor er det umulig å forklare at det finnes en annen form for oppfatning. Det vil bli betraktet som et psykologisk argument.

Men hos oss foregår det i fysisk form, siden vi endrer vårt materie med noe annet. Når lyset som endrer bearbeider oss, får vi et fundament som kalles «ønske om å påvirke» (ønske om å gi). Da begynner vi å se virkeligheten gjennom dette ønske.

Foreløpig er ikke dette noe en selv kontrollerer. En blir lært, ristet litt og vekket, som når en voksen løfter et lite barn – og barnet plutselig ser en ny og stor verden ovenfra. Etterpå ber det selv om å bli løftet, for å føle seg voksen som alle andre – ja enda mer, for alt avdekkes foran det.

Har han opparbeidet seg denne høyden? Nei. Det er vi som løfter ham og viser ham at det finnes noe mer enn den barnslige oppfatningen han har – for at han skal utvikle ønske om å komme dit.

Slike tester blir noen ganger gitt oss ovenfra ved hjelp av det omsluttende lyset. Vanligvis opptrer det plutselig. Noen ganger oppleves de som fullstendig uforståelige tilstander. Derfor er de ubehagelige og forvirrer oss slik. Vi forstår bare ikke hvordan ting kan omveltes på en slik måte og blir skremt fordi vi ikke skjønner hva som skjer med oss.

Du blir bare vist at det finnes andre oppfatningsformer enn de du er vant til. Det finnes mer i denne virkeligheten enn det du til nå har fornemt i løpet av noen titalls år i livet ditt. Dette er noe alle gjennomgår.

Vi gjennomgår slike situasjoner til vi blir vant til dem. Først oppfatter vi dem som så uvanlige og uforståelige at vi aner ikke hvordan vi skal forholde oss til dem. Men etter hvert blir du vant til at det omvendte finnes. Du blir til og med istand til å gjenkjenne når venner er i ubalanse og går fra en tilstand til en annen.

Slik rykker vi framover. Du blir vant til det og forventer endring av de indre tilstandene fort og ofte, for ved hjelp av dem lærer du virkeligheten å kjenne. Hele virkeligheten finnes jo inni deg og avhenger av tilstanden din.

Slik rykker vi framover helt til Hamachsom (barrieren), der vi virkelig gjennomgår en betydelig endring. Alt vi gjennomgår før det, er for å forberede oss på det. Bli vant til det!

Du må glede deg over at du begynner å fornemme at du ikke lengre er et dyr og at egenskapene dine gjennomgår kvalitative endringer i oppfatning, ved hjelp av lyset som endrer. Du er ikke hypnotisert. Du begynner ganske enkelt å fornemme endring inni deg.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 23/1/12, Shamati

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spiritualitet |