Når det korrigerte blir mer kostbart enn det nye
Spørsmål: Den Japanske kunsten Kintsugi betyr gyllen sammenføyning. Det er restaureringen av keramikk-krukker ved hjelp av den limende saften fra lakktreet. Mestere reparerer en knust krukke og limer den sammen. Dessuten limer de ikke bare, men vise sprekker med gullmaling, på denne måten viser de at her måtte krukken limes.
Er det viktig å kunne lime ting sammen?
Svar: Vanligvis er det viktig. Om du vet nøyaktig hva tingene skal brukes til og setter rett verdi på dem, da er liming en fin korreksjon.
Spørsmål: I Kabbalah studerer vi prosessen der vi er spredt ut fra hverandre og nødvendigheten av å samles igjen. Nå lever vi i et samfunn der mennesker praktisk talt ikke klarer å reparere noe som helst. De kjøper noe, bruker det og kaster det. Hvor viktig er det at vi kan reparere ting, reparere forhold og klare våre liv?
Svar: Det tror jeg er nødvendig. Mennesket er en skapning som hele tiden tviler, gjør feil og er villig til å utføre stadig flere handlinger. Derfor må han forstå at ved siden av det faktum at gode impulser ligger foran oss, må vi se dem, undersøke dem og prøve å rette opp der det er nødvendig.
Spørsmål: Hvorfor er det i det hele tatt nødvendig å lime, man kan jo finne noe nytt, en ny krukke, et nytt yrke eller en ny ting.
Svar: Nei, vi har ting som er spesielt kjære for oss, de vil vi prøve å beholde. Vi ønsker å ta oss av gamle ting som er reparert. Da blir denne reparerte tingen enda mer kostbar for oss enn noe nytt eller helt.
Vi ser det samme i vår historie, i naturen og i teknologien. Mange ting i naturen går i stykker, og vi limer dem sammen, føyer dem sammen, gir dem ny mening, nytt liv. De tjener oss, og vi elsker dem, på tross av det faktum at de hadde kunnet forsvinne for lenge siden, utspilt sin rolle i tiden.
From KabTV’s “Kabbalah in the Modern Turbulent World” 8/3/23