Meningen med skapelsen av mennesket er å få han til å endre seg selv fra å være motsatt til å bli lik skapningen, det vil si å få han til å strebe etter egenskapen der man handler kun for andres skyld i stedet for å handle kun for sin egen skyld. Denne endringen av naturen kan oppnås ved å studere boken Zohar siden i den grad mennesket ønsker det, vil en kraft som endrer menneskets natur blir avdekket mens man leser.

Selv om mennesket ikke har det minste ønske om å endre seg og kun tenker på sitt eget beste, vil han når han er under påvirkning fra omgivelsene uansett si seg enig i at muligheten til å gi er den viktigste ressursen i hans liv. Han studerer derfor med gruppen slik at han skal kunne forbedre sin streben mot å endre seg.

Om vennene framstiller seg selv som én helhet, vil deres studier vekke en påvirkning fra den skjulte kraften som deretter vil vise seg som gjensidig kjærlighet og giverkraft. Til tross for det faktum at ingen tar sin egen endring seriøst, vil alle til slutt, under innflytelsen av omgivelsene og fra kraften som skjuler seg i felles studier av Zohar, oppleve virkelige endringer – alle oppnår skaperens natur og føler den øvre virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 24/02/2011, ”Introduction of The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Zohar |