Spørsmål: Jeg har noen bekjente som lever akkurat slik du beskriver det. Dette er middelaldrende mennesker som har skapt sin egen boble for seg selv. Sier du nå at de ikke vil klare å fortsatt leve sine rolige liv fremover på grunn av indre bekymringer og problemer?

Svar: Det handler ikke bare om en indre bekymring, men om eksterne bekymringer også. Vi er nå kommet til et punkt der verden forsøker å frigjøre seg fra overdreven produksjon, og mer enn halvparten av de sysselsatte menneskene i dag vil det rett og slett ikke være behov for som arbeidere. De vil komme til å oppleve en tilstand der de vil føle en enorm tomhet fordi de er vant til å bli brukt som slaver. 

Nesten hele befolkningen på vår planet lever slik. Klokken seks om morgenen forlater de hjemmet sitt, og de som har barn tar dem med seg og leverer dem i barnehagen på veien, de reiser hjem fra arbeid, henter barna og tar turen innom butikken for å handle. Om kvelden har foreldrene en halv time til å bade sine barn, de legger dem, spiser et måltid som stort sett består av halvfabrikater, og det er det hele – dagen ender her og i morgen er det samme historie om igjen.

Vi beveger oss mot en tilstand der mange mennesker begynner å få mer og mer fritid, og følelsen av å være forlatt øker stadig fordi man ikke lenger befinner seg innenfor kjente rammer. Det er tvert imot slik at man opplever at man befinner seg på utsiden av alle de rammebetingelsene som finnes. Dette er mye verre! Denne interne følelsen av frihet er verre enn slaveri!

Om mennesket ikke får en mulighet til å oppnå takknemlighet fra en annen kilde, ikke blir gitt en følelse av at det finnes grenser, rammebetingelser som finnes på et arbeidssted, en følelse av et slags ansvar og tjenestegjøring slik han er vant til, da kommer vi til å få enorme problemer.

Vi må forstå at det i framtiden kun vil være behov for å bruke to til tre timer pr dag pr menneske for å sørge for egne nødvendigheter: jobb, ta vare på seg selv og andre og så videre. Resten av tiden, minst 20 timer pr dag, vil overlates til egne sysler.

For å unngå at systemet blir ubalansert, må vi alle, sosiologer, psykologer, statsvitere etc, nøye tenke gjennom rammebetingelsene som menneskene må oppnå for å kunne føle seg nyttige, lykkelige og fullstendig tilfredsstilte når det gjelder de indre følelsene som gir oss en følelse av liv, og til og med mer enn det.

Det er ikke lett når det ikke finnes ansvar, ingen press ovenfra, ingen behov for å jobbe hardt for å tjene mer, å vise seg for naboene og så videre. Vi vil oppnå et helt annet forhold til oss selv, samfunnet og livet, som vil ende med nye oppvekstvilkår, et nytt syn på livet. Dette er slett ikke et enkelt system. Det må komme fra et endelig resultat av det vi ønsker å oppnå, og for det første fra de betingelsene som naturen setter.

Naturen vil presse oss til å gi slipp på overdreven produksjon. Middelklassen vil stort sett bli utryddet. De som blir stående igjen vil være eliten som vil ta alle beslutningene, et veldig begrenset antall embedsmenn, et enormt antall arbeidsledige og med 10 % av verdens arbeidende befolkning i aktiv produksjon og til å utføre tjenesteytelser for alle andre. Disse 10 % vil faktisk være nødvendig, men det vil rett og slett ikke være behov for de andre.

I virkeligheten er menneskeheten skapt på en slik måte at 90 % av befolkningen må engasjere seg i aktiviteter som er helt annerledes enn det vi er vant til: selvutvikling, det å skape en riktig samhørighet oss imellom. Det er de som skal skape de helhetlige, globale, bærekraftige og balanserte omgivelsene som vil lede hele samfunnet mot balanse med naturen. Først da vil vi ha en rett til å leve.

Om vi for eksempel forlater de 10 % som jobber med produksjon, vil ikke meningen med skapelsen kunne oppnås. Meningen med skapelsen er å lede alle delene, alle nivåene i naturen: det uorganiske, det organiske, det animalske og det menneskelige, til å oppnå fullstendig balanse seg imellom. Først da vil dette systemet oppnå den endelige, harmoniske tilstanden.

Samtale om helhetlig utdannelse 11/12/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Helhetlig utdannelse, Krise |