Vi trenger ikke å forestille oss at den spirituelle virkeligheten befinner seg et sted langt borte fra oss.
De sier vi stiger gradvis gjennom første, andre, tredje nivå, osv. Men dette er potensielle nivåer, faser med følelser og innsikt. 

Den spirituelle virkeligheten er faktisk her, men jeg ser den gjennom brillene mine, gjennom min egen følsomhet. Si at jeg kommer halvsovende til en leksjon, men begynner å våkne. Jeg kan allerede høre litt av hva de prater om, så jeg åpner øynene og begynner å bli mer våken og alle sansene mine livner til.

Slik fungerer de spirituelle nivåene: Vi våkner, blir mer følsomme, tar alt verktøy mer i bruk og involverer mer oppfattelsen i mottakerne (Kelim). Men ingenting forandrer seg i mottakerne (Kelim), derfor er vi nødt til å verdsette vårt nåværende stadie. Vi trenger bare å skjerpe sansene våre bittelitt for å kunne føle den spirituelle virkeligheten.

Vi befinner oss i skjul og må få det til å avta. Det er alt! Det eneste problemet her er at det motstrider egoismen vår, siden det tvinger oss til å koble oss sammen med andre og motarbeide de personlige instinktive ønskene vi har. Hvis vi fatter dette prinsippet, blir det tydelig hvor enkelt, konsist og spesifikt det hele er.

(133157)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/4/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar |