Spørsmål: Hvordan kan jeg vite med sikkerhet at jeg har hevet meg over fornuften?

Svar: Å heve seg over fornuften vil si å tre inn i fornuften til andre.

Vi eksisterer i den uendelige virkeligheten. Jeg er én av mange. Når jeg forblir inni meg selv, eksisterer jeg innenfor min egen fornuft: jeg bekymrer meg for meg selv, tenker på meg selv, i et evig kappløp for å oppnå personlig velferd. Dette er vår vanlige tilstand. Det er det eneste vi tenker på, både ubevisst og bevisst.

Barn, ektefelle, slektninger, venner, kanskje til og med nasjonen og landet jeg bor i, er utvilsomt også innbefattet i sfæren min. Dette bestemmes av hvor avhengig jeg er av menneskene rundt meg og i hvor stor utstrekning jeg påvirkes av dem. Følgelig tilskriver jeg dem til mitt «jeg».

Hva vil det si å heve seg over fornuften? Det vil si at jeg flytter meg inn i fornuften og ønskene til den andre, i stedet for å forbli inni meg selv. Jeg står fullstendig til hans eller hennes tjeneste.  For meg er det den andre som kommer først. Jeg, som er den som utfører, kommer etterpå. Den andre er som et elsket spedbarn for meg, mens jeg er moren.

Det er dette som er resultatet av å heve seg over fornuften. Det er med andre ord en prioriteringsendring: nå er den andre viktigere for meg enn jeg selv er, som et spedbarn for sin mor. Dette er et sikkert tegn på at jeg har lykkes.

Fra femte leksjon, kabbalakongressen i Toronto, 17/9/11

Kategori: Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar |