Overgangen til integrerende tankegang
Spørsmål: Bør overgangen fra en lineær, egoistisk forbrukertankegang til en helhetlig foregå i ett sprang, en skarp avvisning av den gamle tankegangen? Eller er det en gradvis skritt-for-skritt prosess?
Svar: Dette er absolutt ikke noen kunstig overgang!
Vi må få folk til å involvere seg i undervisnings- og oppdragelsessystemet. Det dreier seg om to parallelle korte kurs. Det kan til og med være et kurs med en måneds varighet, der studentene vil begynne å føle de nødvendige forandringene. Skjer disse forandringene i tankene og følelsene deres, vil studentene se en helt annerledes virkelighet, et enormt prospekt som plutselig tiltrekker dem.
Livet får en mening, livskraft og ambisjon. Plutselig vil de oppdage tilfredshetens kilde og vil se at det er den samme egoismen, men en helhetlig, lukket egoisme, som fungerer ifølge en annerledes formel og andre regler. Den tar ikke hensyn til sin individuelle tilfredsstillelse, som til nå har gitt oss tomhet, depresjon og likegyldighet, men føles integrert med hele menneskehetens natur, på alle dens nivå; uorganisk, organisk og animalsk. Og siden egoismen utvikler seg og bevisst kommer til dette, begynner den å føle naturens interne energi. Den kommer til et nivå av gjensidig påvirkning med naturen og føler derfor at den er uendelig og perfekt.
Her passerer vi alle Einsteins overganger til statusen der mennesket heves til naturens nivå, som er skjult for oss, men som absolutt eksisterer. Dette er informasjonens kontrollnivå der alle kreftene som styrer vår uorganiske, organiske og animale masse finnes. Og slik blir vi et «menneske».
Et menneske er en del av informasjonen som eksisterer i naturen, der det ikke finnes noen fortid, nåtid, eller fremtid. Tross alt lever mennesker som Wolf Messing, som oppfatter fortiden og fremtiden, midt iblant oss. Hvor får de den absolutte og presise kunnskapen fra? De eksisterer i naturen. Alt dette eksisterer i naturen hinsides tid. Og vi når det nivået.
I prinsipp er dette vår status. Dette komponentet kalles et «menneske». Og alt det andre vi driver med, bortsett fra dette, er bare å ivareta vårt animale nivå, den fysiske kroppen.
Fra «En samtale om helhetlig undervisning», 25/5/12