Først og fremst er en integrert familie en familie der det er forståelse for at de må fungere som èn samlet helhet. De må heve seg over sine naturlige forskjeller.

Alle er vi helt forskjellige fra hverandre, og vi er ikke engang klar over i hvor stor grad. Når vårt ego slår ut i flammer og vi befinner oss i sjokktilstand, i frykt eller irritasjon – eller i en gledelig tilstand og i eufori, da opplever vi framveksten av slike tilbøyeligheter i oss som vi muligens ikke engang hadde noen mistanke om at vi hadde i oss.

Det følger at vi alle må komme til en integrert samhandling på tross av alle våre forskjeller. Hva er så dette? På ingen måte knekker vi en person eller forandrer ham. Vi hjelper ham bare til å samhandle med andre som i et puslespill hvor fremspringet og konkavitet av ulike deler av bildet tillater en å skape et samhold, et enkelt bilde mellom dem. Her er det absolutt påkrevd av en person å ha litt grunnlag i psykologi, i arbeide med seg selv og andre, for å forstå dem og seg selv. Hvis vi gir alt dette til folket, vil de uten tvil bli annerledes.

Fra «Snakk om Integrert oppdragelse» 7/8/12

Kategori: Ekteskap, Indre arbeid, Utdannelse |