Spørsmål: En person må strukturere arbeidstiden sin tydelig. I dag er dette et problem da de fleste voksne bruker mer tid på å drive dank enn å arbeide. Hvordan oppdrar man unge mennesker så deres dag kan planlegges riktig?

Svar: Problemet er at folk kjeder seg i dag. Arbeid fasinerer dem ikke. Ingeting i livet ser ut til å ha noe mening for dem. Dette er et problem for alle som jobber, spesiellt de som jobber på kontorer helt opp til ledelsen. Sjefer låser seg selv inne på kontoret og sier «Jeg er opptatt» Men egentelig sniker han seg unna arbeidet.

Ansatte later også som de er opptatte sammen med medarbeidere på alle nivåer på arbeidsplassen. Dette er naturlig. Folk mister lysten til å skape, produsere eller gjøre noe i det hele tatt. De kan ikke tvinge seg selv til å jobbe. Folk bare henger rundt omkring og tukler med et eller annet.

Det er bra vi har internet. Det er rett og slett et universalmiddel mot kjedsomhet, for da er folk i alle fall opptatt med noe. Uten det, ville nedbrytningen gått fortere. Selv om det i dette tilfellet ville vært mye enklere, ville vi fort følt oss som en vissen plante. Alt dette er konsekvensen av våre ønskers utvikling; de har nådd toppen og kan ikke lengre oppfylles.

Dette started på 60tallet med «Blomster Barna,» «Beatles,» mediterende hippier, narkotika misbruk osv.. Dette var det første signalet.

Når vi nå jobber med integral kommunikasjon blant  folk, bruker vi en ganske enkel metode. Først må du se hvor mye samfunnet påvirker individet, hvor mye det interesseres, fasineres og lar seg styre av det, hvor mye personligheten inspireres av omgivelsens muligheter, ønsker og mål, hvordan omgivelsen påvirker personligheten avhengig av hva vi driver med – og derfor begynner vi å vekke til live alle mulige typer forandringer hos alle, enten det dreier seg om gode eller dårlige forhold, med endring i oppfattelser, tanker, avgjørelser, evalueringer osv

Poenget er at hvis vi på en riktig måte inkluderer en person i samfunnet, vil ønsket som er grunnlaget for menneskets eksistens, ønsket som tidligere var veldig lite (da han ikke ville noe, kunne han ikke røre en finger) nå blir det ti ganger større fordi det befinner seg i en gruppe som begynner å stimulere og skake i ham.

Til slutt blir han gjennomsyret av alle andres ønsker, han våkner opp og får et slags internt stress. Dette vil få ham ut av likegyldigheten.

Jeg tror at dette bør vedtas av alle arbeidsgrupper hvis de ikke ønsker å sove gjennom hele livet. De trenger tross alt å gjøre noe til det beste for samfunnet. Det er derfor nødvendig at de forener seg. Så selv om de kanskje sover vil de samtidig bli gjensidig stimulert av hverandre. Da vil de begynne å leve og arbeide effektivt.

Det fungere på samme måte med barna. Dette betyr at omgivelsene utfører en justering av personligheten så de begynner å motta ønsker fra alle menneskene rundt dem og blir mer energetiske enn før.

I tillegg vil et så sterkt ønske skape omgivelsene for menneskets videre utvikling. Dette er ikke bare økt oppmerksomhet, men muligheten til å heve seg over andre og også å bøye seg. Dette for å ta opp informasjon fra folk rundt seg og viktigst av alt, å entre sirkelens sentrum, for å fornemme fellesskapet og der se på verden og finne en riktig løsning på alle problemer.

Det er et høyere ønske, tanke og sinn som ikke forholder seg til meg eller andre. Det er noe vi nå har skapt med vår egen innsats og motivasjon. Denne felles tingen som fødtes mellom oss, er vårt neste nivå, som er høyere. Ved å se gjennom dette nivået, nærme oss verden gjennom det, vil hver enkelt av oss bringe seg selv til riktig løsning.
Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/23/12

 

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Utdannelse |