Spørsmål: Hva er betydningen bak skaperens ord: “Jeg skulle ønske de ville forlate meg, og min Torah vil opprettholdes”?

Svar: Dette betyr at mennesket gjør feil innsats, på feil plass til feil tid og for feil grunn. Det er mange forhold som må settes sammen.

Først av alt må man organisere en gruppe. Uten en gruppe kan ikke en person komme ut av egoet. Han kan snakke om dette med mange fine ord, men realiteten er at han ikke vil realisere noe som helst.

I tillegg til dette må man ha tålmodighet, å forstå at det er en akkumulerende prosess der all vår innsats blir lagt til, som vil bringe oss resultater. Det kan sammenlignes med en meter-måler som måler et spinnende hjul, og på et tidspunkt skifter tallet på skjermen fra 0 til 1. Så spinner hjulet videre til tallet igjen skifter til 2 osv..

Vi må forstå at det kan gå uker eller måneder til meter-måleren skifter til det neste nummeret. Men ukene går ikke hvis vi ikke investerer innsats. Her begynner en person å forstå at han ikke har noen styrke eller ønske, at han ikke er i stand til å gjøre noe som helst, og vil bare forlate alt. Kroppen drar han til meningsløse forhold, og hovedsaken er å ikke føle som om hans tilstand er vanskelig.

Vi forstår allerede hvordan dette skjer. Her må personen finne seg selv støtte, «Støtte av lyset.» Dette betyr venner som hjelper hverandre. Vår svakhet ligger i det at det ikke finnes noen gjensidig hjelp, og alt er bygget nettopp på dette. Styrke finnes bare i sammenkoblingen, og hvis koblingen opphører, vil ingen ha styrke.

Lyset illuminerer fra den andre siden og øker sakte mitt ønske om å motta med kun ett gram, og jeg faller umiddelbart. Jeg er klar til å glemme alt, legge meg ned og ikke gjøre noen ting, vil bare være i fred. Omgivelsene burde sette press på meg, venner skulle ringt meg når jeg ikke møter opp til leksjoner, og skulle ha vekket meg hjemme.

Jeg må ordne disse forholdene med mine omgivelser så det vil virke på meg. Også hjemme bygger jeg et slik system som ikke lar meg misse morgen leksjoner. Jeg gjør det samme med venner. Jeg forbereder meg på en slik måte at min samvittighet vil lide hvis jeg ikke møter til leksjoner.

Men jeg må forberede dette på forhånd og ikke når nedturen kommer. Jeg må bekymre meg for noe på forhånd, for å forplikte meg til å komme til leksjoner selv når jeg mangler styrke. Jeg arrangerer alt på en måte så jeg ikke kan bli hjemme, for hva vil ellers familien min si? Jeg kan ikke komme opp med unnskyldninger hver dag jeg ikke føler meg vel. Vennene vil begynne å ringe og spørre hva som skjer med meg, hvor jeg har blitt av, og det ville vært pinlig.

Hvis jeg får en “byrde på hjerte”, er det bare disse tiltakene som vil virke på meg. I slike stunder der jeg ikke selv er i stand til å gjøre noe, men føler at jeg har forberedt støtte for meg selv, så det også står i min favør.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar |