“Er ytringsfrihet til salgs?”

Medium publiserte min nye artikkel:“Is Freedom of Expression for Sale?”

Universet virker lite for Elon Musk, verdens rikeste mann. Etter å ha realisert en privat reise ut i universet er hans neste mål å erobre hele vår planets informasjon. Forretnings-magnaten har tilbudt seg å kjøpe Twitter for 43 milliarder dollar fordi han tror på denne plattformens potensiale til global «ytringsfrihet.» Vil den virkelig gjøre verden friere og åpnere?

Kampen om hvem som skal drive Twitter har sannsynligvis nettopp begynt. Musks tilbud og uttalelse har opprørt nervene til medlemmene av styret i foretaket. De tar allerede skritt for å forhindre at milliardæren tar over dette populære nettverket.

Om det en gang var slik at sosiale media og medier i det hele tatt forsøkte å holde på en fasade av å være plattformer for mangfold og ytringsfrihet, er det nå tydelig at ytringsfrihet er til salgs. Den som kontrollerer eierskapet, kontrollerer informasjonen.

Folk leser en avis, scroller ned gjennom nettverkene, hører på alle slags narrativer og tror så at de velger sin verdensanskuelse. Dette er latterlig, for fri tale og fri presse finnes ikke og har aldri funnets i virkeligheten. Det som blir formidlet har alltid blitt bestemt av dem som betaler. Den som bestiller nyhetene setter agendaen og ønsker å påvirke offentlig mening. Sånn har det vært og sånn vil det fortsette å være.

Faktum er at det er til Musks og andre rike menneskers fordel å kjempe for kontroll over media i dag, for nå forstår vi at det ikke finnes ytringsfrihet. Vi innser med større tydelighet hvem som trekker i trådene og tar avgjørelsene bak scenen. I fortiden pleide kontrollsentrene å være annonyme. Nå er alt transparent og vi vet helt klart hvilken avis og hvilket nettverk som hører til hvem.

Neste skritt vi har i vente er at alle de rike vil slå seg sammen og salme all kontroll i en hånd. Om President Biden dominerer media, eller tidligere President Trump, nå stengt ute fra Twitter, ville komme tilbake og øke sin aktivitet på sosiale media, eller tusen andre ledere tok deres plass, ville det ikke forandre noe. Det finnes opptjente interesser over dem, og det er disse som kontrollerer dem som er deleiere. Derfor er det ikke noe realistisk håp om ytringsfrihet.

Selv om det var håp om fri tale, hvilken fri sannhet kunne media tilby, at det er kriger her og der? Hva kunne noen gjøre med det? Kunne de gi råd om hvordan man skulle komme seg ut av problemene? Kunne de fortelle verden noe om fremtiden?

Enn så lenge kan ingen leder, avis eller noe nettverk ha mulighet for å lykkes med å bringe verden nærmere fred og forsoning. Alle er derimot ute etter sine egne personlige interesser. Derfor kan vi ikke få oss til å innrømme den enkle sannheten: En god fremtid kan bare finnes når det er hjertelige forbindelser mellom folk. Krigene som blir stadig mer intense med den økende egoismen og egeninteressen har ingen fremtid å tilby. Alt de kan gi er faktisk ødeleggelse.

For å komme ut av sirkelen av kriger og endeløs kamp, må Twitter og alle lignende media spre et levedyktig budskap om fred og gjensidig forsoning mellom alle. De kunne spille en viktig rolle ved å forme offentlig mening og en oppfatning av samfunnet gjennom eksempler fra fortid og samtid om fordelene ved å oppgradere menneskelige relasjoner. Enn så lenge virker dette målet like fjernt som universet.

Grunnen til alle problemer

Jøder blir hatet fordi de har en egenskap som er motsetningen til en egoistisk utvikling, vi kaller den altrusime.

 

Det er ikke bare verdens nasjoner som ikke forstår, Jødene selv forstår ikke hvorfor dette skjer.

Jøder blir hatet fordi de ikke tilpasser denne egenskapen til verden. Da kunne alle få et deilig liv. Derfor blir de med rette anklaget for å være grunnen til alle problemer.

From KabTV’s “Close-Up. Gene of Altruism” 9/19/10

“Hvorfor subsidierer vi industrier som skader miljøet?» (Medium)

Medium publiserte min nye artikkel “Why We Subsidise Industries that Harm the Environment

Det finnes en interessant ironi i den menneskelige natur: Hva vi enn gjør, så gjør vi også det motsatte. Om vi gjør noe bra, må vi også gjøre noe tilsvarende dårlig, ellers føler vi ikke verdien av det gode vi har gjort. Nødvendigheten av å sammenligne fører oss til å gjøre like mye ondt som vi prøver å gjøre godt. For eksempel gjør regjeringer rundt om i verden store investeringer i fornybare næringer og fornybar energi, mens en ny uavhengig undersøkelse har funnet at «regjeringer i hele verden bruker minst 1,8 milliarder dollar i året på subsidier som støtter sterkt forurensende industrier som kull, gass og jordbruk. Dette fører til videre forurensning, forfall og tap av artsmangfold.» Hvorfor gjør de det? Uten forurensende industrier ville ingen sette pris på anstrengelsene for å begrense dem.

Vi føler, måler og evaluerer alt i forhold til det motsatte. Vi ville ikke vite noe om årstider om de ikke inneholdt motsetninger. På samme måte ville vi ikke vite at det å være mett følles godt om ikke hunger føltes ubehagelig. På samme måte lengter vi etter kjærlighet fordi det finnes hat, og vi elsker fred fordi det finnes krig. Om noe ikke har en klar motsetning, oppfatter vi det ikke.

Fordi dette er måten vi oppfatter verden på, har vi konstruert den som svingninger mellom ekstreme motsetninger. Siden vi også trenger konstant spenning for å føle oss levende, trenger vi at disse motsetningene blir mer og mer ekstreme. Om dette fortsetter, vil vi frembringe en katastrofe over oss selv.

Den eneste måten å unngå katastrofen på er å forstå at vår natur er en dødelig felle, og vi må endre den fra grunnen av. Om vi gir opp muligheten for å sikre et godt liv, eller til og med et trygt liv for oss selv uten å endre fundamentalt på hvem vi er, vil vi ikke klare å finne en varig løsning. Virkningen av vår menneskelige natur tvinger oss til å løfte oss over den.

Når vi begynner å ville komme ut av vår natur, vil vi oppdage at grunnen til alle våre problemer ikke er hva vi gjør, men hvorfor vi gjør det. Det er for å blåse opp og løfte oss selv og bagatellisere og nedverdige andre. På grunn av vår negative motivasjon blir alt vi gjør skadelig, og fordi dette er måten alle fungerer på, blir hele planeten skadet og alle lider. Av dette følger at bare en grunnleggende forandring av hele menneskeheten kan reversere den destruktive kursen vi følger.

Jo fortere vi realiserer oss dette, jo fortere vil vi innse at erkjennelse av sannheten er vårt eneste våpen mot vår natur. Det er en hard sannhet å svelge, men medisin smaker sjelden godt.

Så snart vi aksepterer sannheten, vil vi være i stand til å begynne en læringsprosess som vil lære oss å ta vare på andre fordi våre liv avhenger av det. Når vi tar sikte på å hjelpe andre heller enn å skade dem, da hjelper vi samtidig oss selv. Denne transformasjonen av hensikt er den eneste forandring vi må gjøre, og den eneste som vil rense vårt miljø og reversere de skadelige klima-endringene.

Hva er rettferdighet i praksis?

Spørsmål: I dag snakker alle om rettferdighet; alle er på let etter den i rettferdig krigføring, en rettferdig rettergang. Hva er rettferdighet i praksis?

Svar: Det er når alle føler seg vel, absolutt alle!

Det vil si at man ikke burde regne med seg selv her, men snarere akseptere alle og skape forhold som er slik at de blir godtatt av alle.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 3/7/22

Når det ikke er krig inne i oss

Når vi ser verden foran oss i all sin skjønnhet, da ser vi den ikke som den virkelig er, men bare slik den er inne i oss. Dette betyr at vi har et slags foto kamera bak i hjernen som tar bilde av alt vi ser, ikke av det som er utenfor oss. (Baal HaSulam, Introduksjon til Boken Zohar)

Spørsmål: Hvordan kan jeg forene fientligheten som finner sted like ved meg med forståelsen av at dette er en realitet som er inne i meg. Har du et råd å gi her?

Svar: Nei, jeg kan ikke si noe om dette til en person som ikke er forberedt på det. Til den som er forberedt, det kommer da an på i hvilken grad han er forberedt, kan jeg minne om at alt som skjer ute er en kopi av det som skjer inne i oss. Om vi korrigerer våre egenskaper ser vi ikke krigen der ute, for det er ikke krig inne i oss.

Spørsmål: Det finnes en lignelse: Soldater gikk en dag inn i en taverne der Hasidim satt, og en av soldatene reiste sverdet sitt over den vise. Han fortsatte å snakke uten å ense soldaten, og soldaten gikk der fra. Det vil si at den vise hadde en svært sterk tro. Er dette eventyr, eller kan det skje i virkeligheten?

Svar: Kanskje, om en person er så forenet med den øvre kraft at hans holdning til den direkte og øyeblikkelig forandrer verden. Han gjorde ikke forsøk på å forsvare seg fordi han visste at det bare var et bilde. En slik tilstand kan oppnås.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 3/1/22

https://laitman.com/2022/04/when-there-is-no-war-within-us/#gsc.tab=0

Hvor forenet er vi med andre folk på denne planeten?

Dr. Michael Laitman, på Quora:

“How connected are we with other people on this planet?»

I dag lever vi i en tid som kabbalister kaller «Den siste generasjon,»og lovene for den siste generasjon er ikke lenger lover som hører til bestemte regioner eller land, men til hele menneskeheten.

Videre trenger virkelig å se disse lovene med våre egne øyne: Hvordan de omfatter planeten vår, hvordan hver og en får det intellektet, de emosjonene og tilbøyeligheten som fører til disse lovene, og at vi lever i en tett gjensidig forbindelse som vi ikke kan komme ut av.

Ta for eksempel koronavirus-pandemien. Se på hvordan den forener alle i en felles bekymring. Om vi ikke klarer å nå følelsen av at vi er sammenkoblet av vår egen overenskomst, da vil pandemien komme og vise oss hvordan vi er forenet. Og om det ikke heller er nok, da kan vi forvente å oppleve mer ekstreme naturfenomener som orkaner og andre katastrofer, dette for å vise oss hvor små vi egentlig er, og hvordan vi trenger å forene oss bedre for å spares for slike ukykker.

I dag er det globale tider. Det menneskelige samfunnet blitt globalt. Alt vi trenger i dag er å forstå i hvilken grad vi er globale, og nå en felles forståelse av den generelle kollektive kraften som omgir oss. Om vi når frem til en slik forståelse, da vil alt gå bra.

Basert på videoen “A New Global Era” with Kabbalist Dr. Michael Laitman and Oren Levi. Written/edited by students of Kabbalist Dr. Michael Laitman.

Kan likhet for alle være grunnlaget for fred?

Spørsmål: Ideologene innen utdannelse, som filosofene Rousseau og Diderot reiste spørsmål om samfunnets struktur for å oppnå fred, med politisk frihet, like rettigheter og sivil likeverdighet som hjørnestein.

Kan likhet for alle være grunnlaget for fred?

Svar: Likhet for alle er ikke mulig, for selv ikke to personer er likeverdige på alle områder.

Konseptet likeverd impliserer at det alltid finnes en indre motsetning som kan balanseres. Et ekvilibrium vil  tross alt finnes innenfor en dynamisk stat. Ulikheter må da hele tiden bli påpekt og korrigert.

Det vil si at likeverd ikke er på plass i den forstand at det er oppnådd og derfor alltid er til stede. Det må søkes og hele tiden vedlikeholdes og utvikles. Likeverd vil ikke kunne oppnås en gang for alle i hele verden.

Spørsmål: Er det mulig at det er et tidspunkt der alle er likeverdige?

Svar: Nei, alle må være ulike, ellers vil det bare være en person til stede.

Fra KabTV’s “Kabbalah Express” 3/4/22

Dommere inne i oss selv

Spørsmål: Du sier at man må skape et indre analytisk kontrollsystem i sine ønsker som aktiverer det systemet som utfører handlinger. Hva er dette kontrollsystemet?

Svar: I prinsipp handler vi alltid sånn at vi først føler noen impulser i hjertet, og i tråd med disse noen tanker i vårt sinn. Derfra beveger vi oss mot å virkeliggjøre det vi tenker og føler.

Når ønsker kommer opp i et menneske, må han først analysere dem, og så felle dom, det vil si å finne intensjonen. Først da kan han oppfyller sine ønsker.

Han må utvikle nok styrke i seg selv til hele tiden å undersøke hvorfor han utfører visse handlinger, hva det er som styrere ham. Dette kalles de indre dommerne.

Spørsmål: Dømmer vi oss selv, hverandre og Skaperen hele tiden? Det sies til og med at enhver dømmer andre i forhold til sine egne feil, sin egen egoisme. Evaluerer jeg alltid mitt medmenneske i forhold til meg selv?

Svar: Bare i forhold til deg selv. Man evaluerer andre i forhold til egne kvaliteter på godt og ondt. Man kan til og med rettferdiggjøre en annen person. For det meste evaluerer vi hverandre dårlig, vår ukorrigerte egoisme får oss til å gjøre det.

From KabTV’s “Spiritual states” 1/11/22

Den egentlige grunnen til konflikt

Uenighet er nødvendig. Det er først når vi har en anledning til å gjøre en innsats, nettopp i en konflikt, og reise oss over uenighetene, ikke ødelegge dem der de prøver å drepe fienden i vår verden, å knekke ham. Da kan vi gjøre hverandre hele.

Å gjøre noe helt blir alltid uttrykt i en tilstand der vi vil gi til hverandre, vi føler at vi vil bli mer som Skaperen der mellom de kjempende partene, som er Hans skapninger. Bare på denne måten kan vi oppnå virkelig fullkommenhet, det vil si fred.

Derfor vekker Skaperen alle kriger og problemer for å gi oss muligheten til å rette dem opp. En gjensidig helingsprosess kan etablere fred mellom oss fordi Skaperen vil manifestere seg mellom alle. Dette vil være enden på alle kriger i verden.

Før dette skjer vil kriger og konflikter ikke ta slutt, og vi må lære oss hvordan vi får kontakt med midten i oss for at fred kan skapes oppe og nede.

Vanligvis er problemet at ingen av partene med sin egoisme kan finne den egentlige grunnen til konflikten, nemlig at man ikke kan avdekke skaperkraften. Når vi vet at alle konflikter er der for at vi skal ønske å finne muligheter og evner til nettopp å avdekke denne høye kraften, da handler vi allerede i riktig retning. Stadig nye konflikter vil komme opp, og de vil føre oss mer og mer rett og presist i retning av å finne den skapende kraft.

Fra the Daily Kabbalah Lesson 3/11/22, “Winning the War (against the evil inclination)”

Krig er en stor avklaring

Krig er en stor avklaring arrangert fra oven, på alle nivåer. Alle fokuserer de på ett mål: Å finne sannheten. Det vil si å samle alle opponerende krefter fra begge sider, gradvis bringe dem nærmere hverandre, føre dem mot samme retning og bringe alt tilbake til opphavet – Skaperen. Den viktigste i krigen er Skaperen.

Det kommer an på Kabbalistene i hvilken grad den fysiske krigen vil bli en åndelig krig. Hensikten vil da bli at krigen ikke ender halvveis med ødeleggelse av det onde, men vil bringe det til å undertrykke alle egoistiske ønsker og transformere dem til gode ønsker.

Å vinne krigen betyr ikke at en egoistisk kraft vinner over den andre, men heller at alle bøyer seg for den kraften som er høyere, kjærligheten og det å gi. Slutten på krig er ikke bare forsoningen mellom to kjempende parter, men den forener også alle verdens innbyggere, og til slutt blir dette til forening med Skaperen. Dette er det som vil være en sann seier.

Fra den daglige Kabbalah timen 3.08. 2022, “Winning the War (Against the Evil Inclination)”