En dag å kvitte seg med vonde minner

Spørsmål: Før nyttår pleier New Yorkere kvitte seg med vonde minner fra året som gikk. Da skriver de dem ned på papir og setter fyr på det. Et spesielt sted i byen var viet til dette på Time Square.

Dagen for å bli kvitt vonde minner ble i år avholdt for 15. gang. Tidligere ble papirark med opptegnelser ødelagt med en makulator, men nå blir de brendt. Folk sier farvel til minner om pandemien, om det som skjedde der, om maktovertagelse, om alt mulig.

Si meg, er det nødvendig å kvitte seg med alt som er vondt? Må man rense seg på denne måten?

Svar: Nei. Under ingen omstendigheter burde du rense deg sånn, for om du gjør det, gir du rom for nye, lignende gjerninger og følelser. Vi må forstå hvorfor vi fikk disse minnene, og hvordan vi kan forsikre oss om at det ikke kommer lignende i stedet for de gamle.

Det vil si at svakhetene må bearbeides.

Spørsmål: Er ikke det å grave opp fortiden? Du vet, folk sier: «Hvorfor røre ting opp? Du trenger å bla om til en ny side, det vil si – glemme det.»

Svar: Nei. Aldri bare bla om. Om du gjør det, er den der fremdeles. Den må hele tiden forbedres, du må gjennomgå det på nytt og rette det opp. Fra der du er nå kan du gå tilbake til gamle tilstander og rette dem.

Kommentar: Men dette skjer når man har gjort feil. Da tenker man vanligvis:» Disse vanskelighetene har kommet over oss, og nå har vi behov for å få dem vekk.»

Mitt svar: Dette er gammel trolldom, som gammel kult, dette å kaste alt på ilden.

Spørsmål: Tror du det ikke brenner opp, at det blir verre?

Svar: Du vil ikke bli kvitt det på den måten. Det er ingen løsning, tvert imot. Jeg vil kvitte meg med det hele, ikke rette det opp, ikke beholde det som er rettet opp, bare kaste det vekk.

Spørsmål: Og i dette tilfellet, om jeg lever slik – det er så lett å kaste det vekk – hva kan jeg da forvente i fremtiden?

Svar: Ingenting bedre enn fortiden. Det ser vi nå.

Spørsmål: Hva om jeg bearbeider mine feil, om jeg prøver å korrigere meg selv?

Svar: Da er det en helt annen sak. Når du forandrer deg, da forandrer verden seg også fordi verden rundt deg er praktisk talt en kopi på det som skjer inne i deg.

Spørsmål: Betyr det at vi trenger et nytt sted på Times Square?

Svar: Ja. Folk kan stå der og føle hvordan de kan bli bedre, hvordan de kan føle verden omkring seg som bedre – gjennom dem selv.

Spørsmål: Om folk sto der og fikk følelsen av at de nå skulle forbonde seg med hverandre og forandre seg, vil det være en bedre måte å ta imot fremtiden på?

Svar: Så klart. De ville se på fremtiden med et fornuftig blikk, ikke bare at forferdelige ting skjer i verden og vi blir bare fanget inn i dem.

Spørsmål: Så du poengterer alltid at man ikke bør vende blikket utover, men innover, i seg selv.

Svar: Bare mot det indre. Den verden vi ser utenfor oss, er en refleksjon av oss, vårt indre selv.

Spørsmål: Så vi må vende blikket innover?

Svar: Ja Innover.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman”

Hvordan kan vi forhindre at kjærligheten avkjøles?

Spørsmål: Anna skriver: «Min mann og jeg har vært gift i tre år, og følelsene bare vokser. Likevel kan jeg ikke slippe tankene på at dette bare er foreløpig, at alt dette kan gå over. Hvordan kan jeg det?»

Svar: Om dere deler disse følelsene mellom dere, da vil selve frykten for at de skal gå over  gjøre at de fortsetter.

Det er viktig at dere kan studere deres natur i fellesskap, du og han, og på dem måten hjelpe hverandre til å manifestere den egoistiske naturen og reise dere over den sammen. Dere må forstå at denne egoismen er mot dere, og når dere sammen skaper stadig flere bånd imellom dere, da kan dere reise dere opp over den. Denne naturen vil ikke forsvinne, den vil stadig vokse og tvinge dere til å vokse på samme måte.

Spørsmål: Så selve frykten er dermed bra? Burde vi alltid være redde for at forholdet plutselig skal forandre seg?

Svar: Ja. Frykt, beven og engstelse for at vi vil falle fra vår gode holdning til hverandre garanterer for at vi vil holde oss til den.

Spørsmål: Ditt råd er altså å ikke ødelegge denne angsten?

Svar: Nei. Det heter «Ira» på hebraisk, det er ikke angst,  mer frykt, en spesiell bekymring, bekymringen for å beholde gode relasjoner.

Spørsmål: Betyr dette at man kommer nærmere sann kjærlighet oss imellom?

Svar: Ja. Det er som om de klatrer opp på et fjell. Egoismen vokser hele tiden og blir mer raffinert og skarpere. Dette felles arbeidet som løfter dem og bringer dem enda tettere sammen.

Spørsmål: Hva er å finne på toppen?

Svar: På toppen begynner spirituell tilnærming, det vil skape en høyere samhørighet mellom dem, faktisk er den supra-egoistisk. De vil begynne å forbinde seg med hverandre på en måte at de vil forstå hverandre på en indre måte, uten ord, bare med tanker i stedet, de vil flettes sammen.

Spørsmål: Er dette den høyeste form for forbindelse?

Svar: Ja. Akkurat som slanger i en grop kan flettes sammen. De flettes sammen, ikke selvisk, men i en gjensidig god holdning til hverandre.

Kommentar: Du sammenlignet det med slanger, og da ble det med en gang litt ubehagelig.

Mitt svar: Hvorfor det? Dette er svært relevant og direkte.

Spørsmål: Er disse slangene inne i oss?

Svar: Det er takket være vår store, lumske egoisme at vi kan prøve å begynne å bruke den riktig og komme nærmere hverandre og pakke os rundt hverandre. På denne måten vil vi reise oss og komme stadig nærmere Skaperen.

Fra KabTV’s “News with Michael Laitman” 1/3/22

https://laitman.com/2022/03/how-can-we-keep-love-from-cooling-down/

“Vi er fri – fri til å be”

Min nye artikkel på Linkedin “We Are Free – Free to Pray”

Selv i de verste tider og under de mest ekstreme situasjoner er våre hjerter alltid fri. Vi kan velge hvordan vi relaterer til hva vi enn står oppe i. Nå når det enn en gang er krig i Europa kan vi velge samhold. Når alt kommer til alt er krig ikke mer enn den mest ekstreme tilstand av uenighet. Motgiften mot krig er derfor samhold, og det kan vi oppnå om vi ber om det – alle rundt i hele verden.

En bønn er en målrettet anmodning som kommer fra dypt i hjertet om hjelp i en smertefull situasjon. Ingenting kan stoppe oss i å be om enhet og kjærlighet i en tilstand av separasjon og fientlighet. Vi har alltid frihet til å be.

En krig er vunnet med ånd, ikke med våpen. Derfor må vi reise vår ånd over vår bedrøvelige fysiske situasjon og be om styrke til å forene våre hjerter over uenighet, atskillelse og fientlighet.

Om menneskeheten kommer sammen rundt krigen i Europa og ber om at den må stoppe, at motpartene må finne styrke til å løse sine uenigheter fredelig, da kan ingen uvilje være i stand til å motstå det. En samlet menneskehet kan slukke krigens flammer rundt i hele verden. Denne krigen er mot oss, mot oss alle. Det er vår skyldighet, hver og en av oss har plikt til å be fra dypet av våre hjerter at fiendene vil legge ned sine våpen.

Alt som skjer, det skjer for at menneskeheten skal samles, forene seg. De forferdelige hendelsene som nå utspiller seg må bli til en satsning på global enhet. Dette kan imidlertid bare lykkes om vi ikke skulker unna plikten vi har til å reise oss over oss selv og forme et globalt felles ansvar.

Om vi ikke bruker anledningen vi er gitt til å styrke vår enhet rundt hele verden, da er vi også å beskylde for det som skjer, og for det som siden skjer.

Ta tak i motstand sammen!

Spørsmål: Hvordan kan vi oppnå glede om det er indre og ytre motstand mot det i en tier-gruppe? Du kan forstå dette med tanken, men du er ennå ikke i stand til å heve deg over det og føle glede over hinderet i hjertet. Hvordan kan vi forholde oss til dette i vårt arbeid?

Svar: Jeg forstår for det første at vi ikke kan glede oss over hindringer. Dette er imidlertid fordi vi mangler støtte i gruppen.

Straks vi begynner å føle støtte fra gruppen, endrer tilstanden seg fra hindring til noe mer som en konkurranse: Hvordan kan jeg reise meg og komme over det? Dette hinderet blir da til glede for meg, som det er for idrettsutøvere.

Alt kommer an på støtten fra gruppen. Om jeg er alene med en eller annen hindring, da er det ikke bra! Jeg vil bruke mye tid på dette, hindringen vender stadig tilbake og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Jeg vil plage meg selv.

Vi må ta tak i hindringer sammen! Jeg må med en gang dukke inn i gruppen, forene deg med mine venner og se på vanskeligheten utfra samholdet med dem. Da vil det vanskelige kanskje ikke være der i det hele tatt, fordi jeg har kommet over det allerede sammen med gruppen.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/6/22, “Approaching the Creator Through the Network of Connections Between Us” Lesson 1

Hva er Kabbalah sagt med et par setninger?

Dr. Michael LaitmanMichael Laitman, på Quora:

“In 1-2 sentences, what is Kabbalah?“

Kabbalah er  læren om en metode for utvidelse av menneskelig bevissthet gjennom forening av ønsker. I en slik utvidet bevissthet begynner vi å oppleve kraften som skapte og opprettholder vår virkelighet. Den lar oss vite mer om verden vi lever i og om årsak og virkning i våre forhold. Den gjør oss vennligere, mer tilgjengelige og mer medvirkende medlemmer av samfunnet.

Skrevet/redigert av Kabbalist Dr Michael Laitmans studenter

La lyset virke på oss

Spørsmål: Om jeg begynner å elske en venn som jeg hatet for et minutt siden, da tar det all kraft ut av meg. Hvordan forholder jeg meg til det?

Svar: Det finnes ingen måte å forholde seg til det på. Du kan ikke gjøre noe. Dette er virkningen av det øvre lyset som kan vende deg om slik som dette når som helst.

Og du må alltid holde retningen, hensikten, mot egenskapen å gi. Da vil du ikke ha noen problemer.

Du vil oppfatte alt veldig lett, du vil være glad i alle dine tilstander.

Spørsmål: Alt jeg har er bare egoisme, den stygge måten jeg forstår alt på. På hvilken basis bør jeg da bringe Skaperens storhet til gruppen?

Svar: På basis av konstant arbeid på deg selv. Basert på det faktum at din gruppe vil være til stede på timene og lære hele tiden, på denne måten vil du hele tiden bevege deg fremover.

Du vil ikke måtte forholde deg til alt på en gang, bare studere som vanlig. Vi har behov for å la lyset virke på oss, og det tar tid.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/8/22,
“Deriving the Greatness of the Goal from the Friends” Lesson 4

Basis for kabbalistisk metodologi

Spørsmål: Hva er et spirituelt kar? Hvordan knuses det? Hvordan kan vi legge bruddstykkene sammen i en tiergruppe?

Svar: La oss si at du hadde et godt forhold til noen, og så kom det til et brudd, dvs dere ble på en måte skilt fra hverandre, dere kan ikke lenger være sammen og dere har ikke lenger den kontakten dere hadde før. Dette er et eksempel på før og etter.

Prøv nå å se hvordan du kan gjenopprette de tidligere båndene over hat, hele veien til kjærlighet. Sånn virker det. Skaperen brøt vår relasjon, separerte oss og skapte avstand mellom oss for at vi skulle prøve å komme over denne avstanden, altså vende tilbake til den tidligere tilstanden av enhet, men 625 ganger sterkere.

Da vil det lille lyset vi en gang hadde bli multiplisert med fem, med fem igjen, og enda en gang med fem. Det blir 125 ganger større enn det lille lyset som hjelper oss nå. Det vil bli til Enhetens lys, Yechidah, som samler og forener oss.

Vi må gå gjennom alle disse stadiene. Det er det ingenting å frykte, det viktigste er prinsippet bak vårt arbeid. Den vanskeligste biten er første stadium. Så vil alt begynne å bevege seg, prinsippet er det samme.

Spørsmål: Eksakt hvor føler vi Skaperens eksistens, at han virkelig finnes, Skaperens hånd, når skjer det?

Svar: Dette føles i en persons hjerte som har et reelt ønske om å ha en hjertefølt kontakt med sin venn, med sin gruppe.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/9/22, “Asking the Creator to Fill the Place Between Us  Lesson 7

Stedet der vi forener oss med Skaperen

Spørsmål: Når det er Skaperen som tilintetgjør vår egoisme , da er det en svært smertefull tilstand. Hvordan kan vi oppnå evnen til å annullere vår egoisme selv? Er det mulig?

Svar: Det er umulig. Det eneste vi kan gjøre er å be Skaperen om å gjøre det. Vi er skapninger, og et skapt vesen er det som er blitt skapt og kan ikke forandre seg selv, ikke på noen måte.

Å virkelig be Skaperen om å gjøre det som er nødvendig er bare mulig i en gruppe som er i et system som den kan forene seg med Skaperen gjennom.

Vi forstår at om jeg vil samhandle med noen i vår teknologiske tid, må jeg handle ved hjelp av en slags kopling som vil bringe meg i kontakt med det stedet der jeg vil oppnå forbindelse med dem. Det vil si at det trengs et nettverk, en forening, en linje; kunnskap om hvordan man gjør det er nødvendig. Alt dette blir gjort gjennom gruppen.

En del av denne gruppen må vi skape, som Rabash og andre kabbalister sier. Disse prinsippene har vært kjent gjennom flere tusen år. Den andre delen blir skapt ovenfra, av Den Skapende Kraft, i forhold til våre anstrengelser. Dette er felles arbeid i en gruppe der vi begynner å møte Skaperen.

Når vi danner en gruppe og hele tiden prøver å gjøre den bedre, mer sammenflettet, hengiven og forbundet med hverandre og med det vi vil oppnå, da bygger vi oss selv og vår forbindelse med Skaperen, og Han forandrer oss. Det er slik vi handler.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/7/22, “Annulling before the Friends” Lesson 2

Be og spør

Spørsmål: Hvordan kan man anse seg selv som den minste når han føler at han er rettferdig og stolt i forhold til sine venner?

Svar: La ham be og spørre, og vise seg som liten for sine venner, gjennom en handling. Da vil han få anledning til å annullere for Skaperen.

I denne verden har han mulighet til å gjøre alt med gruppen for å være liten. Og han har mulighet til å be, å spørre Skaperen om hjelp til å annullere.

Spørsmål: Når jeg ser noen som større enn meg selv, da kan jeg bøye meg. Burde jeg derfor be om å se venner som store?

Svar: Du må se dem som store. Prøv å se noe helt spesielt i hver av dem.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/7/22, “Annulling before the Friends, Lesson 2

Dekk over med kjærlighet

Spørsmål: Om jeg befrir mine venner fra mine egne utilstrekkeligheter ved å løfte dem opp, hva må jeg gjøre deretter?

Svar: Om du skjuler dine utilstrekkeligheter fra dine venner, da stjeler du fra dem, for da har de ingenting å reise seg over.

Vår fremgang ligger i det faktum at etter at vi har sett andres negative kvaliteter, da reiser jeg meg over dem. Det betyr at da begynner jeg å evaluere mine venner ikke negativt, men positivt.

Dette betyr at jeg reiser meg over din egoisme. Når du ser en venn på en negativ måte, da må du nå et stadium der disse negative kvalitetene viser seg å være positive. For det er skrevet: «Kjærlighet vil dekke over alle forbrytelser.» Forbrytelsene er der fremdeles, og jeg dekker over dem med kjærlighet.

Dette er det eneste. Hvor negative vi enn måtte være, så kan vi knyttes positivt til hverandre. Dette er måten vi må lære å arbeide på.

Spørsmål: Men om jeg løfter mine venner og ser dem i full perfeksjon, hvor blir det da av det jeg så først, når jeg har lagt til mine kvaliteter?

Svar: Det blir der. Ingenting forsvinner. Alle dine negative meninger om dine venner og dine egne ønsker og tanker finnes alle i vår felles skål. De negative og de positive delene vil fremdeles virke sammen der som i symbiose.

Spørsmål: Og om jeg ikke skjuler min negativitet, da har de ingenting å rettferdiggjøre i meg?

Svar: Vi bør tenke på enhet, kjærlighet og gode relasjoner, hvordan man kan pode dette inn i hver og en. Vi bør ikke eksponere vår egoisme, men om den blir tydelig for alle andre, er det et annet problem. Kanskje er det deres problem at de føler slik, da burde de arbeide med seg selv. Vi må være et eksempel. Dette er allerede felles arbeid.

Fra den International Convention “Rising Above Ourselves” 1/8/22, “Deriving the Greatness of the Goal from the Friends” Lesson 4