Forandring av grunnlaget for vår eksistens

Spørsmål: Hvorfor er liv og død slike markerte tilstander? Før livets begynnelse føler en person ingenting, husker han ingenting. Liv og død er for ham sannsynligvis det beste og det verste som kan skje.

Svar: En persons liv finner sted i hans egoistiske begjær. Dette er grunnen til at det er så tydelig definert fra begynnelse til slutt, fra fødsel til død. Anledningen vi blir gitt er å reise oss over fødsel og død.

Likevel er ikke hensikten med dette å forlenge livet på noen måte (noe vi gjerne ville), men å forandre vår tilnærming til det, særlig å endre kraften som utgjør grunnen for vår eksistens – å gjøre det altruistisk i stedet for egoistisk. Da vil vi ikke føle virkningen av den egoistiske kraften på oss, det vil si livet selv, men vi ville på en måte befinne oss over det.

Spørsmål: Men denne klargjøringen, denne definisjonen, den er vel bra? Betyr det at i den andre tilstanden, en høyere, der vil alt være tilstrekkelig tydelig?

Svar: Ja. I egenskapen å gi er i motsetning til den vi har nå, egenskapen å få, der er alt også klart definert, og alt har mye større intensitet i kvalitet og i kvantitet.


Fra KabTV’s “Kabbalah Express” 4/12/21

I det øvre lysets felt      

Spørsmål: Du sier at informasjons-feltet som omgir oss kan sammenlignes med det øvre lyset, og det kan ikke føres ned til et fysisk nivå. Finnes det konsepter i dette informasjons-feltet som er sammenfallende med det øvre lyset?

Svar: Med lys mener vi en givende kvalitet. Det er en positiv kvalitet som finnes i naturen side om side med en negativ kvalitet, som pluss og minus. Ifølge vitenskapen om Kabbala, er det å gi og ta vår verdens hjørnesteiner. Herfra kommer alle pluss og minus på alle felt, i alle partikler, i alle faste, vegetative og besjelede substanser. Om vi er i stand til å utvikle trangen til å gi sammen med trangen til å motta, en drift som allerede er i oss og utvikles i oss ifølge evolusjonsutviklingen og våre omgivelser. Da vil vi bli i stand til å utvikle en positiv evne til å gi til felles beste for gode forhold, ikke bare for meg selv, men nettopp å gjøre våre relasjoner mer likeverdige og like. Da er vi inkludert i den virkelige data-base der hele naturen er å finne.

Vi vil være i stand til å utforske den, alt etter graden av likhet med den. Men for dette er det nødvendig å legge en altruistisk komponent til vår egoistiske natur.

Spørsmål: Stemmer det at lyset er en del av dette feltet?

Svar: Lyset og feltet er det samme. Når vi snakker om hvordan feltet påvirker oss, sier vi at lyset påvirker oss, egentlig feltets kraft. Det er tydelig at det ikke er fysisk lys, men kraften i å gi og av kjærlighet. Det er som en egen stråleglans som fyller hele universet på alle nivåer, også de over de fysiske.

Vi trenger å oppdage dette feltet og da vil vi forstå hele systemet, alle hemmelige prosesser som eksisterer i naturen, som ennå er skjult for oss.

Fra KabTV’s “Meetings with Kabbalah” 3/22/19

“Israel – En illusorisk bekjempelse av Covid” (LinkedIn)

Min nye artikkel på LinkedIn “Israel – en illusorisk bekjempelse av Covid”

Fra søndag 18.april 2021 er det å bære ansiktsmasker i åpne områder ikke lenger påbudt i Israel. I den siste tid har antall nye Covid-tilfeller gått ned, sykehusene er blitt mindre belastet fordi flere pasienter drar hjem, og mange færre kommer inn. Flertallet av befolkningen er vaksinert, og Israel har tilsynelatende overvunnet Covid-19. Jeg skulle ønske det bare var så enkelt, men jeg forstår at dette ikke kan være tilfelle. Vi er ikke ferdige med prosessen som gjorde det mulig for viruset å komme, så jeg er sikker på at om ikke Covid, så vil et annet og verre virus komme og ta over der Covid gav opp.

Uten håp har menneskene ingenting å leve for. De synker inn i depresjon, misbruk av rusmidler, begår selvmord eller søker tilflukt i vold, som USA har sett i løpet av de siste måneder, med 147 masse-skyte episoder siden januar, ifølge CNN.

Jeg prøver ikke å skremme folk, men vi må være på vakt, siden årvåkenhet kan hjelpe oss til å forberede oss, og om vi er uforberedt, blir vi bare mye mer skadet. Vaksinene vi har til nå er som smertestillende midler; de behandler symptomene, men de kurerer ikke sykdommen. Og siden sykdommen fortsetter å utvikle seg uansett symptomene, så vil disse bli mye verre ved neste utbrudd. Så lenge vi fortsetter å undertrykke symptomene, vil løsningene våre være foreløpige og vil ende opp med verre utbrudd av sykdommen når de slutter å virke. Om vi virkelig vil bekjempe Covid, i motsetning til det vi holder på med, det som er en illusjon, må vi gå til sykdommens årsak.

Den egentlige grunnen til Covid, og egentlig alle våre problemer, er mer emosjonelle enn fysiske. Mer spesifikt, de er mer sosiale enn individuelle. Sykdommen er ikke begrenset til hver enkelt person individuelt, men den er i hele samfunnet. Imidlertid manifesterer sykdommen seg på forskjellige måter hos hver person. Akkurat som Covid kan manifestere seg i mange forskjellige symptomer, noen ganger så lite relatert til Corona at leger ikke klarer å oppdage at dette viruset er grunnen – så genererer det opprinnelige viruset mange tilsynelatende urelaterte sykdommer, og de kommer likevel fra samme smittekilde.

Årsaken er sosial fremmedgjøring. Sosial fremmedgjøring, som har blitt dramatisk verre siden århundreskiftet, uthuler vår emosjonelle styrke og fysiske motstandskraft, den tapper vår sjel for optimisme og håp, og får livet til å virke meningsløst.

Uten håp har menneskene ingenting å leve for. De synker inn i depresjon, misbruk av rusmidler, begår selvmord eller søker tilflukt i vold, som USA har sett i løpet av de siste måneder, med 147 masse-skyte episoder siden januar, ifølge CNN. Kanskje vi ikke merker noen patologiske symptomer, men vi må ikke tvile på at vi er infektert alle sammen. Vår fysiske helse blir dårligere, vår mentale helse avtar og vårt mot og vår optimisme tømmes.

Vi bruker krefter på å legalisere rusmidler for å gjøre livets byrder lettere å bære, men vi gjør ingen alvorlige forsøk på å ta hele byrden bort, selv om vi er i stand til det. Om vi tar bort fremmedgjørelsens byrde, trenger vi ikke å koble av fra virkeligheten og forsvinne inn i en drømme- tilværelse, siden vi i virkeligheten er fantastiske, positive og optimistiske. Hvem vil vekk fra livet når der er store løfter foran oss og en klar måte å oppnå dem på?

Om vi begynner å fokusere på enhet, forbindelse, mer gjensidig forståelse, empati og felles ansvar, vil vi forbedre alle aspekter av våre liv dramatisk. Vi vil eliminere depresjons-relaterte forstyrrelser, alle former for vold vil falle til nesten null, folks allmenne helse og vitalitet vil skyte i været og kriminalitet vil praktisk talt forsvinne. I stedet for å føle oss innestengt i våre hjem, vil vi føle tilhørighet. Vi vil føle oss knyttet til våre familier, til våre felles aktiviteter, til våre samfunn og til landet vi bor i, og vi vil med glede dele og bidra det vi kan til vår allmenne helse.

Et samfunn der alle føler seg ansvarlige og viktige i forhold til hverandre, vil ta vare på sine lokale medmennesker og sine lands menn og kvinner. Samfunnets medlemmer trenger ikke å bli overvåket av noen instans, deres felles omsorg for hverandre får dem til ikke bare å oppføre seg sivilisert mot hverandre, men til å aktivt sørge for at alle skal føle seg vel i samfunnet. Tenk på hvor vi er i dag sammenlignet med hvor vi har behov for å være, og du vil forstå skaden vi gjør på oss selv, gjennom vår felles fiendtlighet.

Vårt hemmede immunsystem, svekket av endeløse forsøk på å beskytte oss mot andres onde hensikter mister gradvis sin evne til å beskytte oss fysisk. Slik blir vi stadig mer sårbare og lett bytte for virus som gjør oss syke i flokk. Om vi vil nedkjempe Covid-19, og virus som snart kommer, må vi konsentrere oss om å nedkjempe fremmedgjøring.

Voks ut over deg selv som Adam

Kommentar: Budet:”Husk Sabbath-dagen, å holde den hellig” korresponderer til skapelsesakten—«La jorden skyte ut vegetasjon, frø gi urter og trær produsere frukt ifølge sin sort der frøet er å finne, på jorden.»

Mitt svar: Jorden (Hebraisk Adamah) kommer fra det hebraiske ordet “domem,” det er noe ubesjelet absolutt dødt, som støv. På den andre siden mener vi her Adam, han vokser ut av Jorden i likhet med Den Skapende Kraft.

Når du tenker på Sabbath-dagen, som du må nærme deg som målet for hele vår jords episke eksistens, begynner du å vokse. Da kommer et spirituelt frø fram i deg, det vokser gradvis og det blir til et tre.

Mennesket kalles et tre som er likt Den Skapende Kraft. Med denne planten menes noe som er i forandring.


From KabTV’s “The Power of The Book of Zohar” #10

Hvorfor har Den Skapende Kraft så mange navn?

Spørsmål: Om Den Skapende Kraft er èn, unik og særpreget, hvorfor har den da så mange navn?

Svar: Ifølge måten en person oppfatter Den Skapende Kraft, gir han den navn. Og når han tilegner seg den i sin sanne form, da forsvinner navnet fullstendig, og bare et symbol igjen av fire hebraiske bokstaver. Det taler om måten vi oppfatter denne kraften på i våre følelser.

Med andre ord er der et utgangspunkt, en rot eller en null-oppfatning og i tillegg andre måter å oppfatte den på.

I tillegg til roten kommer fire navn på Den Skapende Kraft, de svarer til måten vi avdekker Skaperen i oss på. Roten er utgangspunktet, evnen til å gi, den er gitt oss av Den Skapende Kraft, og den blir til en indre drivkraft i oss.

Spørsmål: Om jeg opplever denne kraften som grusom, og jeg uttaler det om Skaperen i meg, er det da også et navn for Den Skapende Kraft?

Svar: Ja, alt du føler er navn på Den Skapende Kraft i deg. Dessuten er også det du føler i ditt dagligliv det samme som Skaperen og den måten Skaperkraften åpenbarer seg på i dine ønsker og begjær. Det vil si: «Der er ingen annen enn Ham» ( 5. Mos. 4.35)

Et spørsmål kommer opp: Hvordan er det mulig å tenke seg Den Skapende Kraft utenfor det som skjer rundt oss på alle stadier i verden: Det urørlige, det vegetative og det animerte? Nettopp her viser Skaperkraftens egenskaper seg for oss. Om vi tar dette opp i oss på rett måte, da vil vi tilegne oss ett eneste utgangspunkt, som er å gi.

En spennende opplevelse: Å tilegne seg skapelsens mening

Spørsmål: Hvorfor har den skapende kraft gjort plass i sitt mønster til enkle mennesker?

Svar: Lyset ble skapt først, og det inneholder alt som er omfattet av det og som er under det.

Alle øvre stadier inneholder alle nedre stadier, slik inneholder tanken om det skapte sin hensikt, metoden for å realisere det og oppfyllelsen av det.

Alt som er skapt eksisterer i dette lyset i form av en veldig presis opprinnelig protokoll, nettopp som alt om vår fortid, nåtid og fremtid finnes i det menneskelige genom. Om vi tok alle genomer fra alle mennesker og sammenfattet dem riktig, ville vi få all informasjon om menneskeheten.

Det samme gjelder for det øvre lys, det inneholder alt.

Spørsmål: Så det ultimate senario inneholder alle mulige mønster?

Svar: Ja. Nå er alt vist oss som stemmer over ens med vår utviklingsgrad, det gir oss en illusjon av fri vilje og vi antar at vi må oppnå det endelige målet selv.

Men når du beveger deg fremover, åpnes din vei for deg gjennom motstand som du tilsynelatende kommer deg over.  Dermed tilegner du deg en ny følelse og en ny forståelse av den skapende kraft, du kan rettferdiggjøre den og identifisere den. Dette er allerede verdifullt.

Som resultat av å gå denne veien, blir vi klar over at noe har skapt oss, og vi føler en dyp takknemmelighet overfor denne kraften.

Det sier seg selv at alt er bestemt på forhånd. Alt finnes allerede i sin endelige form. Når vi oppdager dette, forstår vi alt som en stor opplevelse.

Selv når vi ser en film om igjen, vet vi slutten på den og hva den leder frem mot. Likevel gleder vi oss over den. Det er i tillegg slik at vi kan nyte filmen bedre denne gangen, sammenlignet med da så den først.

Studiet av ditt «jeg»

Spørsmål: Jeg føler noe, meg selv inkludert. Hva er dette «jeg» som jeg føler meg selv i?

Svar: «Jeg» er det jeg føler likt med omgivelsene som omgir meg. Alle føler dette: Den minste partikkel, et atom, en katt, et menneske, ellers ville de ikke være i stand til å erkjenne inntrykket av omgivelsene og hengi seg til dem.

Spørsmål: Men kan jeg bare studere det som er utenfor mitt «jeg»? Selv om det er en del av meg, må jeg fremdeles behandle dette objektet som noe utenfor meg og deretter kan jeg oppdage det?

Svar: Ja. Det er en forutsetning. Du må nødvendigvis separere fra deg selv. For virkelig å studere et objekt, må du nødvendigvis først heve deg til neste stadium for å kunne bryte med ditt tidligere jeg. Da kan du tilegne deg det. Faktisk er vitenskapen om Kabbalah ikke annet enn studiet av jeget.

Spørsmål: Forandrer jeg meg hele tiden mens jeg fokuserer, og på den måten utvider det jeg studerer seg stadig?

Svar: Ja, og i siste stadium kommer alt sammen og blir til en eneste helhet.

Utenfor fra våre små interesser

Spørsmål: Hvorfor blir Toraen ikke presentert direkte til oss, men gjennom lignelser? Hva er systemet bak dette?

Svar: Man kan ikke legge Toraen direkte frem for egoismen. Hvordan kan jeg si til deg «Slå deg selv i hjel, drep deg selv, slutt å eksistere» om du er en absolutt egoist? Eller skal jeg si «Jeg tilbyr deg en måte å komme ut av din egoisme på.»

Hva betyr det å gå ut av egoismen? -Å tenke bare på andre og i ingen tilfeller på deg selv, å utslette dine behov, det vil si å heve seg over dem og tenke bare på hva ditt medmenneske trenger. Hvordan er det mulig? -Å tenke på hvem eller på hva? Så klart kan du ikke tenke deg en framtid på denne måten.

Hvorfor trenger du en overordnet kraft som bare har til hensikt å løfte deg opp over dine ønsker og begjær, over din verden? Å løfte over vil si å la være å bruke det egoistiske ønsket til å bli en altruist. Har du behov for det? Når en person går gjennom en bestemt forberedelsesperiode, begynner han å se at dette er faktisk den største kvalitet som han virkelig trenger.

Før det føler han derimot ikke noe behov for det. Han tror at han kan eie verden og skaffe seg alt ved hjelp av egoismen. Han tenker ikke på det uendelige, det han nettopp får ved hjelp av å gi når han løfter seg over egoet. Her trenger vi hjelp av et høyere lys. I grunnen virker dette lyset på meg, gjennom kraften man har i Kabbalah, og når man leser Zohar. Det bygger helt nye følelser og nye tanker som jeg ikke hadde før.

Det er da jeg begynner å forstå de ulike nivåene i universet som jeg tidligere ikke hadde noen følelse for. Jeg hadde en helt annen tilnærming, helt andre verdier. Jeg begynner å forholde meg til verden på et helt annet plan, å analysere, å føle, å sette pris på den etter helt andre standarder sammenlignet med dem jeg hadde før. Fra utsiden ser de veldig merkelige ut.

Lyset gir meg helt nye tanker og følelser fra et sted over vår verden. Sånn kan man se fremmed ut for andre. Man foretrekker kjærlighet, gavmildhet, og det ser ut som om man vier sitt liv til verdiløse tilstander. Man begynner å evaluere sine handlinger annerledes enn andre.

Folk utenfra kan spørre: «Hvorfor trenger du dette? Hva skal du bruke det til? Hva er nytteverdien?» Man kan ikke tenke seg hvordan man fremdeles kan være i sine små egeninteresser i livet, og bare i dem.      

«Hva gir livet virkelig verdi»

For kort tid siden har et antall analyser kommet opp som viser til et overskudd av dødelighet forårsaket av Covid-19. Selv om det finnes vaksiner, sprer viruset seg fremdeles i mange land, det krever hundrevis og tusenvis av liv hver dag. Denne grusomme realiteten har fått mange studenter til å spørre meg om meningen med livet og døden.

Om vi vil gi vårt liv mening, skulle vi bruket det på å samvær med andre mennesker, ikke for å bruke dem, men for å bry oss om dem. Dette er det som gir livet verdi.

I realiteten behandler vi livet som noe veldig viktig, og det av en god grunn, men bare når vi handler i samsvar med denne grunnen. Om vi går gjennom livet og bare lar tiden gå, da er alt vi får ut av det den lille mengden smerte som vi har samlet opp. Om vi derimot gjør det meste ut av muligheten vi har fått til å nærme oss, eller også oppnå spirituelt liv, nemlig å forene oss med andre mennesker i den grad at vi føler dem i våre hjerter, da er livet verdifullt.

Av natur føler vi at vi ikke skylder noen noe og vi burde bare glede oss. Likevel realiserer vi oss ikke at dette bare er begynnelsen på livet. Om vi ender livet der vi startet det, da har vi gått glipp av vår mulighet til fremgang. Fra utelukkende å tenke på oss selv, burde vi bruke våre liv på å nå ut til andre, å utvikle omsorg for andre. Ved å gjøre det, blir vi mer lik den sammenhengen som gjennomtrenger hele naturen, og vår bevissthet utvider seg proporsjonelt.

Et nyfødt barn vet ingenting om sine omgivelser, utenom sin egen mors eksistens, og selv den bevisstheten angår bare sider av henne som er relatert til barnet. Når det vokser begynner barnet å forstå at det er andre ting og mennesker til stede, og det begynner å kommunisere med dem.

Samme prosess burde skje i vårt indre. Vi skulle utvikle oss fra å kjenne og føle bare oss selv til å kjenne og føle hele vårt miljø, -mennesker, dyr og ting. Dette kan bare skje om vi bryr oss om dem. Om vi bare er ute etter å glede oss selv, vil vi bare vite så mye om dem som et nyfødt barn vet om sin mor. Det er synd om vi dør uten at vi har lært mer om realiteten vi lever i. Om vi vil gi vårt liv mening, skulle vi bruket det på å samvær med andre mennesker, ikke for å bruke dem, men for å bry oss om dem. Dette er det som gir livet verdi.

Hva vil det si å være miljøvennlig?

Betyr det å beskytte ozonlaget, ikke forurense, og/eller erstatte fossilt brandstoff med fornybar energi, eller er det noe vi bommer på når vi gjør slike ting?

Vi må ta vare på naturen på alle stadier, fra det faste til det vegetative, det animalske og selvsagt også den menneskelige natur. Man kan ikke skade noen av disse stadiene, og særlig ikke mennesket.

Hvordan har vår måte å forholde oss til hverandre innflytelse på naturen? Om vi ville prioritere menneskelig samhold positivt, ville vi også relatere positivt til resten av naturens stadier. Vi ville også se hvordan naturen på samme måte reagerer positivt overfor oss.

Ifølge visdommen om Kabbalah har hat mellom mennesker negative ringvirkninger på hele naturen. Det er grunnen til negative naturfenomener i forhold til oss. Naturen kommuniserer konstant med oss. Og jo før vi våkner opp i forhold til naturens beskjed, jo fortere vil vi se hvordan den først og fremst krever av oss at vi relaterer positivt til hverandre. Selv den minste bevegelse i den retningen vil ha en positiv virkning på naturen, og vi vil være vitne til en harmonisk bumerangeffekt fra naturens side tilbake til oss.