Min nyeste artikkel postet på Linkedin “Når det kommer til vaksiner- ingen enighet i EU

Det er vanskelig å beskrive den Europeiske Unions Covid-19 vaksinefiasko bedre enn James McAuley gjorde det i den nylige spalten i Washington Post: «Tenk deg å være midt i den største offentlige helsekrisen i dette århundre», skriver han, «og endelig, takket være vitenskapens oppfinnsomhet, får du redskapene til å gjøre slutt på den krisen—men ut av det blå bestemmer du deg for å ikke bruke dem. Velkommen til den Europeiske Union, hvor politiske ledere oppholder seg i palass av inkompetent byråkrati og politisk arroganse mens en tredje bølge av covid-19 tilfeller truer kontinentet og nye mutasjoner kommer til.» Senere i spalten, spør McAuley hva som skal til «før E.U. vaksinerer sine innbyggere som om det gjaldt deres liv?»

Covid-19 er bare det første og mildeste støtet, mange flere er på vei. Det første støtet har krevd millioner av liv. De økende støtene vil kreve mange flere. Så lenge vi lar oss regjere av egoismen, vil livet straffe oss, og egoet vil ikke la oss få helsen tilbake. Gjennom det ene støtet etter det andre, vil menneskeheten kollapse under smertene til vi alle realiserer oss at vår virkelige fiende ikke er naturen, som påfører oss slike slag som Covid, men våre ego som ikke lar oss komme over dem enkelt og raskt.

McAuley foreslår mange grunner som kunne føre til en sånn fiasko, men jeg tror sannheten er enkel og grei: Det er en kamp ledet av intet annet enn store ego som ikke bryr seg om annet enn sin egen prestisje. Når har det vært enighet i den Europeiske Union? Aldri! Fra begynnelsen av har der ikke vært annet enn maktkamp, utnyttelse og neglisjering av medlemsstater som trenger hjelp. (Husk finanskrisen i Hellas i 2008, eller Italia under den første pandemibølgen.) Når dette kommer sammen med høyt-ravende uttalelser som «Å bygge et rettferdig og vel-fungerende samfunn er en politisk prioritet for den Europeiske Union,» for å sitere EU Science Hub, eller et skriv som EU kalte «Europeisk solidaritet i aksjon,» for å dokumentere (de få) eksempler på solidaritet i Europa når det gjelder å møte Covid-19 krisen, kan man ikke hjelpe for å føle en dyp mistillit til de europeiske lederes seriøsitet.

Jeg har sagt så ofte før: En organisasjon som er fundert på egoisme kan ikke vare, jo mer folk lider under dens innflytelse, vil de etter hvert bryte den ned. Alt EU-byråkratene klarer å gjøre, og her briljerer de, er å gjøre de rike og mektige menneskene på toppen enda mer rike og mer mektige.

«De skal så vind og høste storm,» sa profeten Hosea (8:9). Sannelig drepte denne hangen til fremmedgjøring og utnyttelse som har behersket EU fra begynnelsen av enhver mulighet til solidaritet, og nå koster den livet til flere tusen europeere hver dag mens alle de mer velfungerende land allerede kommer opp igjen etter pandemien. Når man ikke dyrker solidaritet, kan man ikke forvente å finne den i trengselstider.

Covid-19 er bare det første og mildeste støtet, mange flere er på vei. Det første støtet har krevd millioner av liv. De økende støtene vil kreve mange flere. Så lenge vi lar oss regjere av egoismen, vil livet straffe oss, og egoet vil ikke la oss få helsen tilbake. Gjennom det ene støtet etter det andre, vil menneskeheten kollapse under smertene til vi alle realiserer oss at vår virkelige fiende ikke er naturen, som påfører oss slike slag som Covid, men våre ego som ikke lar oss komme over dem enkelt og raskt.

Faktisk vil hvert slag hjelpe oss til enhet, vi vil oppnå en enhet mellom mennesker i samfunnet som vil sikre et godt liv for alle på planeten. Vi kan det allerede, men vi har ikke noe ønske om det, siden det ikke gir noen fortjeneste, og uten noen fordel for egoet er det heller ingen motivasjon for å utøve det. Samtidig er der så stor motivasjon for å hindre andre i å hjelpe menneskeheten at ingen heller vil få æren.

Ikke før vi lærer å skape sann solidaritet, vil vi kunne ha et godt liv her på planeten. Om det er fjerde bølge av Covid-19, ekstremvær som vi ikke har sett det til nå, eller et annet knep som naturen vil bruke, vil vi bli tvunget inn i stadig økende ubehageligheter til vi gir oss og frigjør oss fra våre ego.

Kategori: Coronavirus, Egoisme, Krise | Legg til kommentar →

Min nye artikkel på LinkedIn “When the Ego Rots”

Så lenge vi kan huske, har egoet vært vår samarbeidspartner. Det har tjent oss med store fremskritt. Vi kom ut av hulene, utviklet jordbruk og lærte å produsere vår egen mat, vi ble herrer over jorden og himmelen, nedkjempet epidemier og satte hver enkelt i stand til å kunne ha et liv som bare for et par hundre år siden kunne være for konger.

I de seneste tiår har egoet tatt over alt vi gjør, og våre relasjoner til andre er nå ikke bare basert på ønsket om å bygge oss selv opp, men i stor utstrekning, om ikke som oftest, på at det kan såre, fornedre eller til og med ødelegge andre. Når egoet begynner å rette seg inn mot ødeleggelse, da river det ned alt. Når dette skjer, er det på tide å si farvel til det før det drar oss inn i en ny verdenskrig.

Men så langt er vi ikke kommet. Samtidig som noen av oss nyter uforestillbar overflod, har andre det verre enn deres forfedre noen gang har hatt det; de dør som fluer uten mat, vann eller verdighet. Vi kunne ha bekjempet epidemiene, men det er som om vi selv har blitt en pest som angriper verden med bitterhet og avsky for våre medmennesker, for alt liv og for planeten vår. Egoet som har skaffet oss alt vi har, ser ut som om det har råtnet, og nå ødelegger det alt vi har oppnådd ved hjelp av det.

Så lenge vi bruker egoet til å vokse og utvikle oss, virker det til vår fordel. Vi har alltid brukt egoet ikke bare til utvikling, men også til å nedkjempe fiender og rivaler, men vi lot det ikke ta helt over. I de seneste tiår har egoet tatt over alt vi gjør, og våre relasjoner til andre er nå ikke bare basert på ønsket om å bygge oss selv opp, men i stor utstrekning, om ikke som oftest, på at det kan såre, fornedre eller til og med ødelegge andre. Når egoet begynner å rette seg inn mot ødeleggelse, da river det ned alt. Når dette skjer, er det på tide å si farvel til det før det drar oss inn i en ny verdenskrig.

Vi ser det ikke ennå, fremdeles tror vi at egoet er vår venn, men som alle foreldre sier til sine barn: «Hold deg borte fra dårlig selskap!» Egoet er nå blitt dårlig selskap, fordi det bare leter etter problemer, å kjempe mot alle og ødelegge alle, så vi må vende oss bort fra det, ellers vil det dra oss ned sammen med det.

Det finnes et alternativ: Veien framover er at vi tar hverandres hender og forener krefter. Egoet kan ikke tilfredsstilles på denne måten fordi vi ikke ønsker å ødelegge noen, men vi, i motsetning til våre ego, kommer til å vinne trygghet, glede og tillit til fremtiden. I dag kan bare et forenet samfunn leve og blomstre. Bare når mennesker fra forskjellig bakgrunn, tro og idesystemer gir hverandre hånden, kan de nå et levende og smidig samfunn som kan tilpasse seg til forhold som forandrer seg i verden. Når bare en eneste ideologi styrer, blir samfunnet fort rigid og skjørt, og det vil før eller senere kollapse. Se bare på hva som skjedde i Nazi Tyskland, det fascistiske Italia og den kommunistiske Sovjetunionen for å forstå at mangfold er nødvendig for å lykkes, og mangfold trives ikke der egoet regjerer. Det er på tide å ta egoet ned fra sin trone.

Kategori: Egoisme, Nye publikasjoner | Legg til kommentar →

Hele den reale verden er full av vår store egoisme. Hele verden, den uanimerte natur, planter, dyr og mennesker, alle disse er grader av vårt egoistiske ønske, hvor vi må begynne å gi plass til kraften å gi, som er Skaperens kraft.

Vi arbeider inne i oss selv, inne i vår oppfattelse av verden, vår forening, og der skaper vi et sted der Skaperen kan plassere et embryo av sin kvalitet som er å gi, og det begynner å vokse inne i oss.

Skaperen virker på oss både innenfra og utenfra. Vi er inne i det hvite lyset, som med vilje har begrenset seg slik at vi kan eksistere i det. Vi befinner oss altså inne i et tomt rom, tømt for Skaperens tilstedeværelse, og vi føler Ham ikke.

En stråle av lys kom inn i dette tomme rommet og begynte å bygge åndelige ting og verdener inne i denne tomheten. Derfor er vi inne i Skaperen, under Hans fulle kontroll.  Men dette er slik det ser ut fra inne i Skaperen.

Fra skapningens side, der eksisterer vi inne i et tomt rom, vi antar at det er fritt for Skaperens kontroll, fordi vi ikke ser den og ikke føler den. Derfor tror vi at vi er mestere i vår verden og i våre liv.

Men i realiteten utdanner Skaperen oss og bringer oss til forståelsen av at vi ikke vet hvor vi egentlig befinner oss. Da begynner vi å søke etter hva livet vårt avhenger av, og oppdager at det er en øvre kraft som bestemmer og realiserer alt, og vi lengter etter å avdekke den.

Dette er det som skjedde med alle Kabbalister i tidligere generasjoner helt til de fant metoden som tillater oss å forbinde oss med Skaperen, og gav oss metoden å avdekke Skaperen for skapningene i denne verden. Denne metoden kalles Kabbalahs visdom.

Fra World Kabbalah Convention, “Discovering Life In The Ten” 2/27/21, “Ibur in the Ten,” Leksjon 5

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spirituell lærer | Legg til kommentar →

Om en person helt enkelt intuitivt lengter etter Skaperen, og det virker for ham som om han føler den øvre kraft, da er dette fremdeles bare fantasi og selvbedrag. Dette er ikke nok for en spirituell unnfangelse.

For å bli et åndelig embryo, må jeg på en måte kunne skille meg av med min egoisme. Dette kan bare skje ved at jeg forbinder meg med mine venner. På det punktet der jeg forbinder meg med vennene, der formes det essensielle stedet der jeg nuller ut min egoisme, og her vil det spirituelle embryo begynne å vokse.

Vi snakker ikke om fantasier, men om virkelige drivkrefter som finnes I naturen, disse trenger vi for å kunne korrigere dem, for der med å kunne føle den høye kraften i dem. Dette er den eneste måten vi kan avdekke denne kraften i oss på.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Spirituell lærer | Legg til kommentar →

Direktøren for Verdens helseorganisasjon uttalte seg om COVID-19: “Falske nyheter sprer seg raskere og lettere enn selve viruset.” Hvis du leter etter sannhet i dagens verden, er sannheten at alle lyver. Hvert mediauttak fordreier og manipulerer nyhetene i henhold til eiers agenda.

Da aviser og fjernsyn tidligere mottok finansiering fra abonnentene som kjøpte faktiske eksemplarer av aviser, var pressen forpliktet til å gi oss sanne historier. I dag eies media av mediemoguler, og eksisterer takket være annonsører, som dermed foreldet ærlig rapportering. Den gode nyheten, hvis du kan kalle det slik, er at i dag vet alle, at alle lyver.

Vi konsumerer enda nyheter fra media av mangel på alternative kilder, men vi tar det med en klype salt. Når vi snakker om salt er dagens media lik maten vi spiser, med et stort, skinnende og plettfritt utseendet. Men på innsiden pumpes maten opp med hormoner, steroider og antibiotika. Alle vet, og alle spiser. Hva annet kan vi gjøre?

Her må vi være ærlige mot oss selv. Det er sant at media er korrupt, men det er ikke noe nytt. Så vi bør spørre: hvor kom journalistene fra? Hvor vokste de opp? Hvor ble de utdannet? Hvor lærte de å forvrenge og manipulere? De lærte det på samme sted der vi vokste opp, hvor vi ble utdannet, hvor vi lærte å manipulere hverandre. Media er ikke mer korrupte enn miljøet som avlet dem opp, som jo er oss alle. De er laget i vårt eget bilde.

For å få sannheter, er det ikke nok å fordømme dem; de kan ikke være bedre enn publikum som skapte dem. I stedet må vi se oss selv i speilet og innrømme at menneskene vi nedlater med vår selvrettferdighet, faktisk gjenspeiler hvem vi er, og spørre oss selv om dette er samfunnet vi ønsker å leve i.

Hvis svaret er ja, er det ingenting å klage over. Men om dette er noen vi ikke ønsker, er det mye vi kan gjøre. Vi kan begynne med å lære oss hvordan vi alle befinner oss i samhold med hverandre. Akkurat som en person med korona viruset kan smitte dusinvis av mennesker, kan også våre handlinger og tanker smitte andre. Når ond vilje mellom mennesker befinner seg på et høyt nivå, vil folk gjøre slemme ting mot hverandre, noe som reflekterer hva de føler inni seg. Men når de føler seg knyttet til lokalsamfunnet og landene deres, når de bryr seg om naboene, ønsker de ikke å skade noen. Så roten til problemet som skaper negativt press, er at vi behandler hverandre dårlig. Hvis vi behandler andre dårlig, kan vi da klage på at andre behandler oss dårlig?

Vi reverserer JFK’s motto: “Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg; spør hva du kan gjøre for landet ditt, og klag når det ikke fungerer. I prinsippet er vi alle enige med JFK, men vi ønsker at alle andre skal gå foran. Med denne holdningen vil vi alle dø før noen gjør noe.

Nåtiden er slik den er fordi vi har unngått å ta et oppgjør med oss selv og hvordan vi forholder oss til hverandre, og hva slags samfunn vi fremmer. Vi kan fortsette å unngå den oppriktige sjelesøkende vi så sårt trenger og fortsette den samme veien vi har gått i flere tiår, men det er tydelig for oss at dette ikke vil føre oss noe godt.

Alternativt kan vi bestemme oss for at vi må komme oss opp fra sofaene og begynne å jobbe for hverandre. Det krever ikke radikale endringer; vi trenger ikke å donere sparepengene våre, hvis vi har noen, og vi trenger heller ikke å ofre noe. Vi trenger bare å se i oss selv hvordan vi forholder oss til hverandre, for det er her vi virkelig er syke. Dette er viruset vi gir hverandre morgen, middag og kveld. Hvis vi ønsker å endre oss i forhold til hverandre, vil vi det forutsatt at vi ønsker det sammen. Dette er ideen vi trenger å fremme, at vi sammen kan bygge et omsorgsfullt samfunn, der folk er ansvarlige for hverandre. Hvis vi tar i bruk det lille skiftet i mentaliteten vår, vil vi se en annen verden. Sammen kan vi flytte fjell.

Posted on Facebook, Medium, KabNet,  LinkedIn

Kategori: Fjernsyn, Nyheter, Samhold | Legg til kommentar →

Samhold mellom kvinner kan ha en meget sterk innvirkning på regjeringer, land og hele verden. I løpet av denne coronavirus epidemien har alt vært avhengig av våre intensjoner, og ikke handlinger.

Når menn går til krig og kvinner forblir hjemme, tror vi at mennene var styrken som sikret seier i krigen. Men dette stemmer faktisk ikke. Det er kvinnene og deres intensjon som avgjør krigens suksess.

Det er fra Malchut, det vil kvinnens dypeste ønske som bestemmer hva slags skjerm og reflektert lys som vil være på ham. Derfor avhenger all suksess med hensyn til hvor raskt vi kan avslutte coronavirus epidemien for å nå et samhold oss imellom, og dermed oppnå slutten av verdens korreksjon, på kvinners intensjon og spredning av informasjon.

Tross alt er denne epidemien en konsekvens av at vi befinner oss på det siste stadiet av menneskehetens utvikling, som kalles “den siste generasjonen.” Så la oss avslutte den egoistiske utvikling, og livet før corona, for å gå videre til et nivå av høyere eksistens, som vi kaller liv i den høyere verden.

Fra en leksjon for kvinner 4/4/20 “Questions and Answers”

Kategori: Kvinner, Kvinners spiritualitet, Mann & Kvinne, Spiritualitet, Spørsmål og svar | Legg til kommentar →

Jeg appellere ikke til mennesker som håndtere makt og penger. Jeg henvender meg til vanlige mennesker, til vanlige borgere med en forklaring på hvilken form for relasjoner vårt samfunn burde komme til, og hvilken type samhold vi burde ha mellom oss så det ikke vil være mer virus,

Dette krever ingen intervensjon fra regjeringer eller finans mennesker, politi, domstoler osv…Det er kun nødvendig for vanlige borgere å forstå hva som kommer dem til nytte.

Verden blir åpenbart for oss som en integral verden, og hvis vi relaterer til denne integrale verden i henhold til dens sanne form, vil vi dra nytte av den. 

Hvis det finnes et system foran meg som jeg ikke kan jobbe med, vil jeg selvfølgelig ikke være i stand til å bruke det riktig. Hvis jeg kjenner til systemet og de kreftene som jobber der, kan jeg også kontrollere det. Hvis ikke innvandrere vi naturens system og ødelegger alt.

Når jeg prøver å se på verden som et integrert system, der alle befinner seg i samhold med hverandre vil jeg plutselig finne ut at min oppfatning av virkeligheten endrer seg. Jeg ser hvordan disse  koblingene er lukket og jeg blir med. Dette lar meg ta del i systemet og føle kreftene som handler der. 

Alt er koblet sammen i ett system, stillestående natur, planter, dyr og mennesker. Hvis vi vil leve godt, må vi ta dette med i betraktningen.

Fra den siste del av den Daily Kabbalah Lesson 5/4/20, “Connecting the World in the Last Generation”

Kategori: Globalisering, Kabbala disseminasjon | Legg til kommentar →

Veldig ofte når jeg nevner at covid-19 utdanner menneskeheten, er det mange som krymper seg, som om jeg sa noe upassende, Folk liker ikke å bli skolert, de liker å være på topp, og utdannelse betyr å absorbere kunnskap fra noen andre, som setter læreren over og studenten under. 

Men hva om du visste at læreren kun ønsket ditt beste? Hva om du visste at læreren elsket deg og ønsket deg all suksess og det beste livet du kan ha? Ville du ikke gladelig lært?

Hele vårt problemet er at vi tror vi befinner oss i en krig mot naturen, så vi prøver å dominere den. Men naturen skapte oss, vi kan ikke være over eller vinne mot naturen, uansett hvor hardt vi prøver. Naturen har heller ikke noe ønske om å skade oss. Den er harmonisk og opprettholder alle sine deler i harmoni med hverandre. Mennesker er det eneste elementet i naturen som motsetter seg denne harmonien og ønsker å være på topp. 

Ved å tvinge oss i karantene, viste naturen oss sin skjønnhet og brakte seg selv til våre dørstokker (ofte bokstavelig talt), renset luften og vannet og viste oss skaden vi har forårsaket oss selv og våre omgivelser hele veien.

Nå som vi kommer ut av karantenen kan vi velge å opprettholde harmoni med naturen, eller forkaste den og returnere til våre selvopptatte festiviteter. Hvis vi velger det første vil naturen belønne oss tidoblet. Vi vil bli sunnere, tryggere og gladere enn noen gang. Men hvis vi velger selvopptatthet, vil naturen, som en årvåken lærer, straffe oss igjen, men denne gangen strengere, da vi ikke tok lærdom den første gangen. Valget er som alltid vårt. . .

Kategori: Undervisning, Utdannelse | Legg til kommentar →

Merknad: Boken Genesis beskriver hvordan mennesker bygde tårnet Babel: de bygget det høyt. De som bærte murstein kom opp fra østsiden av tårnet, og de som gikk ned, kom ned fra vestsiden av tårnet.

Hvis noen falt ned å døde, var det ingen som ga det noe oppmerksomhet. Men om en murstein falt, satt de og gråt: “Når vil en annen stige i stedet.”

Min tilbakemelding: Her tales det allegorisk om babylonernes egoisme som økte i en slik grad at de ikke respekterte menneskeliv, men kun verdsatte personens arbeid.

Hvis en person ikke lenge var nyttig og hans produktivitet gikk ned, var det bedre at han døde, forsvant, slike mennesker trengtes ikke. 

Det vil si de var rent pragmatisk overfor hverandre.

Fra Kab TV’s “Systematic Analysis of Israeli People Development,” 6/24/19

Kategori: Babylon | Legg til kommentar →

Michael Laitman, på Quora: “Hvordan kommer jeg meg ut av en eksistensiell krise?”

.
For det første er det viktig å forstå at eksistensielle kriser bringer spørsmål om hva livene våre til slutt handler om, og hvis det ikke var for slike kriser, ville vi ganske enkelt flyte med livets strømmer, og avsluttet hver dag det øyeblikket det startet.

Derfor dukker eksistensielle spørsmål opp om livets mening og formål, hvem vi er og hvor vi er på vei, og hvem eller hva vi avhenger av, for å vekke oss opp fra vår hverdagslighet. 

Vi tar for det meste for gitt hvor komplekse livene våre har blitt. På den ene siden utfører vi vårt daglige virke for å overleve og nyte livet så godt vi kan, men på den andre siden befinner vi oss midt i en overflod av informasjon og et press vi aldri har opplevd før. Våre forbindelser strammes inn over hele verden, og da vi enda ikke ser på disse forbindelsene som noe positivt, opplever vi denne spente virkeligheten som en økende smerte og sorg. 

Mange av oss søker dermed etter forskjellige meninger og formål med livene våre, enn de vi vokste opp med. Det er et tegn på at menneskeheten har gjennomgått en ny form for utvikling fra dens legemlige ønsker, der vi lever for å oppfylle oss med mat, sex, familie, penger, ære, kontroll og kunnskap, til oppvekking av det spirituelle ønsket, som søker meningen med livet.

De fleste som møter slike eksistensielle spørsmål oppsøker fremdeles et nytt mål eller identitet innenfor det legemlige riket, for eksempel ved å endre yrke, venner, beliggenhet, kjønn eller generelt der de investerer mest av sin tid og energi. Dette søket er fortsatt ikke etter den evige og ultimate meningen med livet, som kabbala gir et svar og metode for. Det viser imidlertid en akselerasjon av menneskelig utvikling fra legemlige til spiritualitet.

Kabbalah forklarer “eksistens” med at vi i hvert enkelt øyeblikk av livene våre stiller spørsmål ved hvorfor vi lever. Ved å gjøre det kan vi stadig skjerpe livets retning til dets endelige formål, og dermed nå en mer optimal realisering av oss selv og livene våre.

Derfor mål retter vi vår formidling av kabbala til alle som har slike spørsmål, og døren er alltid åpen for at mennesker med hvilken som helst bakgrunn, kultur, alder og kjønn kan ta det de ønsker fra denne visdommen. 

Hvis man søker svar om livets mening og formål, gir kabbala en metode for å oppdage livets endelige mening og formål ved å lede oss til vår oppdagelse av den evige og perfekte virkeligheten, alt mens vi lever i denne verden.

Alternativt, hvis folk er ute etter en forandring og forbedring i livet, men ikke på nivå med å finne evig perfeksjon, er de også velkomne til å lese vårt materiale, eller delta på kurs gjennom våre forskjellige kanaler, og dermed oppdage hvordan denne visdommen beskriver det fullstendige bilde av virkeligheten, og kan hjelpe oss å føre livene våre med mer bevissthet, forståelse og balanse.

Kategori: Quora, Spørsmål og svar | Legg til kommentar →