Spørsmål: Luriansk kabbalah begynte å utvikle seg i verden i det 16. århundre, og frem til i dag er dette basis for denne visdommen. Alle kabbalistiske bøker som er skrevet tidligere, som for eksempel Tanach, Zohar, Talmud og så videre handler om en ting: Hvordan balanserer man sin egoistiske natur og avdekke Skaperen. Hva er  spesielt for den Lurianske Kabbalah?

Svar: Faktum er at det ikke er enkelt å fortelle om Skaperen og Hans handlinger til en person i vår verden fordi det er en helt annen verden, annerledes forhold og annerledes handinger. Alt dette er absolutt ikke det vi observerer og er vant til i den fysiske verden. Dette kan ikke sammenlignes med våre egenskaper, handlinger og tanker. Derfor er det vanskelig å gjenfortelle noe fra den spirituelle verden med vår verdens språk.

Den åndelige verden er ikke lik vår i det hele tatt. Det er en verden ikke så mye av tanker som av intensjoner, helt avgjort ikke av fysiske handlinger. Hvordan kan dette Kommunisert til en person?

Antikkens kabbalister ble født med en følelse for dette og gradvis utviklet de sine følelser  mot et mer generelt konsept av hvor de befinner seg med sine spesielle kvaliteter av å gi, av forbindelse, av kjærlighet og å trenge inn i de skjulte og hemmelige kreftene i naturen.

Dette er kanskje aller vanskeligst å forklare. Folk tror jo at vi kan føle den spirituelle verden i den form vi er i nå. Hvordan kan det skje?

Vi opplever den fysiske verden med våre sanser. Om vi hadde andre sanser, ville vi få helt andre inntrykk både av oss selv og av verden rundt oss. Der ligger problemet.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 8/2/22

Kategori: Uncathegorized | Legg til kommentar →

Kommentar: Vi har et instinktivt program for utvikling av den psykologiske kroppen, og vi ser hvordan den utvikler seg.

Mitt svar: Dette skjer på henholdsvis det stille, det vegetative og på det animerte område av naturen. På det menneskelige nivå må vi i midlertid utdanne personen, oppdra ham, ellers vil det aldri vokse et menneske ut av ham.

Med andre ord finnes et program som ikke er relatert til min bevissthet om det – dette er «dyret.» Det finnes også et program som vi kan kalle «Mennesket inne i et menneske.» Her kan man dyrke frem et menneske ut av dette dyret.

Spørsmål: Hva mener du med «Menneske»?

Svar: Det dyret hvor kjærlighet til andre utvikles bevisst kaller jeg «Menneske.» På denne måten, når man kultiverer kjærlighet til andre, blir man lik skaperen. «Adam» kalles et menneske som er lik sin skaper – fra ordet «Domeh (hebraisk: ligne).» Derfor er dette mennesket kalt «Adam.»

Kjærlighet til min neste er en manifestasjon av mit rette forhold til Den Ene og gjenopprettelsen av et felles system som Kabbalah refererer til.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 7/12/22

Kategori: Uncathegorized | Legg til kommentar →

Spørsmål: Du sa et man må miste seg selv i vennene. Hvordan gjør man det?

Svar: Å miste seg selv blant venner er selvsagt ikke lett, men det er nødvendig. Det er når egoismen forsvinner at du føler dine venner, men ikke deg selv.

Rabash skriver om dette i sitt brev nr 8: «Jeg går helt enkelt ut av min fysiske farkost og det er som om det ikke er noen annen realitet i verden utenom mine venner og jeg. Der etter blir også «Jeg» borte og er senket ned i, gått opp i mine venner, helt til jeg står og erklærer at det ikke finnes noen virkelighet i verden – bare vennene.» Han har et slikt brev, og det er verdt å lese det.

From the “Arava” Convention in Europe—Lithuania 2022, Lesson 1, 7/22/22

https://laitman.com/2022/08/losing-myself-in-the-friends/#gsc.tab=0

Kategori: Uncathegorized | Legg til kommentar →

Kommentar: Jeg leste litt om forskning på effekten på nevrotypiske elever, som ble plassert sammen med barn med autistiske trekk. En forsker fant at den nevrotypiske eleven plukket opp noe av adferden til ADS elever.

Mitt svar: Faktum er at autistiske mennesker ikke opplever omgivelsene eller verden rundt dem. De samhandler kun på en bestemt begrenset måte som gir dem en følelse av at de kontrollerer situasjonen. Kontakten med verden kommer til syne i en svært begrenset grad. Selv språket deres og handlingene er svært begrenset, og lite fleksible.

Vi må forstå dem. Dette er sjeler som er typiske for vår tid, med egenskaper som befinner seg på ytterste grense.

Om vi ser på menneskeheten med andre øyne, vil vi se et stort antall mennesker som ikke har det mentalt eller psykologisk helt bra.

Bortsett fra de tjue til tretti prosent autistiske mennesker og andre som er i ulike institusjoner, føler de fleste mennesker som man ser ute på gaten seg ikke helt vel, komfortable eller vel tilpasset i vår verden. De opplever seg selv som fremmede i denne verden og som et utenomjordisk vesen i forhold til seg selv.

Dette er ikke problematisk, fordi vi er alle egentlig fremmede i denne verden, som en slags aliens. Vår sjel er kommet hit fra den øvre verden og vi må løfte den tilbake dit i løpet av vårt liv i den materielle verden.

Derfor burde vi heller kalle kroppene til en frisk person og en autistisk person animalistisk, enn syk. Sjelens prosess når den må løfte seg fra vår verden til den øvre verden er en så sterk transformasjon at man kan føle seg mentalt, emosjonelt og psykologisk uvel, ikke som et vanlig dyr, men en som eksisterende mellom to verdener.

Man føler at man hører til et annet sted, forstår ikke hva som skjer i denne verden og føler ikke at man har sterke røtter her.

I dag er vi i en prosess der vi liksom er litt autistiske, og at vi kommer til å bli mer og mer som dem.

Fra KabTV’s “Close-Up. Special Territory” 5/17/11

Kategori: Uncathegorized | Legg til kommentar →

Spørsmål: Hvor kommer våre ønsker fra ?

Svar: Våre ønsker ligger som informasjon i våre gener, det kalles Reshimo, og det blir utviklet i hver og en av oss. Denne samlingen av informasjon kom til oss fra en liten gnist som hele universet fødtes ut av for femten milliarder år siden.

Spørsmål: Hvorfor har alle mennesker forskjellige ønsker?

Svar: Fordi det aller første ønske som begynte å utvikle seg fra et lys-gnist genererte et ønske rundt seg selv på stadiet av ubesjelet natur. Dette er hele vårt univers. Så fulgte den vegetative og den besjelede verden og mennesket. Dette ønsket fortsetter å utvikle seg i oss og i resten av naturen. Universet forandrer seg litt, plantene og dyreverdenen mye mer, men mennesket forandrer seg mest.

Med andre ord, fortsetter ønsket som kom ut fra gnisten som fødte universet å leve og forandre seg i oss. Det går gjennom ubesjelet, vegetativ, besjelet natur og menneskenaturen og trekker alle med seg som en stråle av lys til neste dimensjon, tilbake til sin rot.

Det vil si at denne gnisten kom oven i fra, fra roten, skapte vårt univers og bærer oss tilbake dit.

Det eneste vi kan gjøre er å streve bevisst mot samme mål. Da vil vi begynne å forstå hvorfor, hvordan og hva, vi vil begynne å delta bevisst i denne prosessen og nå målet på nivå med Skaperen.

Når vi blir ett med skapelsens fremdrift, med gnisten som satte evolusjonen i gang, vil vi realisere denne prosessen fortere enn om den skulle gjøre det av seg selv. Dette er vi i stand til.

Om vi involverer oss i denne prosessen og med hjelp av bestemte omgivelser, bøker og lærere vil vi gå fort fremover. Da kommer vi foran denne utviklingsprosessen. Vi vil utvikle oss uavhengig og hensiktsfult og vil tilegne oss kunnskap, styrke og alt vi trenger.

Vil vil altså forstå hele skapelsesprosessen, hele kunnskapen om Skaperen og alle hans kvaliteter og bli som Ham. Dette er eksistensens hensikt. Gå derfor fremover! Vi kommer frem til dette uansett.

Fra KabTV’s “Close-Up. Does the Creator exist?” 5/9/11

Kategori: Uncathegorized | Legg til kommentar →

Før disse fire verdener var et uendelig lys, det var et lys uten ende, Navnet er ett, i forunderlig skjult enhet,

Og selv i englene som er nærmest Ham

Finnes ingen kraft og ingen oppnåelse i Den Evige

For det finnes ingen skapning som kan gripe Ham med tanken

For Han har intet sted, ingen grenser, intet navn.

(Ari, Livets tre)

Spørsmål: Om tanken ikke kan fatte den evige verden, hvorfor skal man da skrive om den?

Svar: En forståelse av at det er umulig å fatte den er også en oppfatning. Faktum er at det er grader av forståelse av Skaperen, og der iblandt er det et stadium som man helt enkelt ikke kan eksistere på, fordi vi må bli helt gjenfødt for å kunne være der.

I fremtiden, når hele skapelsen blir som Skaperen, da vil vi bli i stand til å nå denne siste stadiet. I mellomtiden kan vi bare tilegne oss de lavere stadier av Skaperen, fordi vi er til på forskjellige tilstander i forhold til hverandre.

Kabbalister skriver at vårt sinn er en konsekvens av våre ønsker. Derfor kan vi ikke gjøre noe uten at vi endrer våre ønsker og begjær. Gjennom våre tanker kan vi ikke oppnå det vi har lest om.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 7/5/22

Kategori: Uncathegorized | Legg til kommentar →

I dag lever vi i en verden av globalt gjensidig samspill. Krigen i Ukraina har innvirkning på hele verden i alt vi gjør, fra å kjøpe brød til å sette på komfyren eller starte bilen. Denne konflikten påvirker hver og en personlig, selv om man er fysisk langt borte fra den. Vi sanser virkelig betydningen av global fred og gjensidig avhengighet.

På hvilken måte er vi avhengige av hverandre? Vi kan si på alle mulige måter! Nesten alle land er avhengige av andre land når det gjelder mat og industri. I løpet av de siste ti år er avhengigheten allerede blitt total. Om vi ikke har merket det ennå, så vil vi komme til å erfare det rent praktisk i de kommende år.

Dette er grunnen til at vi bør tenke alvorlig gjennom det vi gjør. En hver som ignorerer sin avhengighet av andre, selv om det ikke er merkbart ved første blikk, synes tross alt å skyte seg selv i foten.

Vi innser ennå ikke at vi befinner oss i et helt lukket system. Så snart en lenke brytes, rammer dette de landene som er avhengige av den, deretter andre land som er avhengige av disse, så andre land igjen. Slik sprer problemet seg helt til det påvirker hele menneskeheten rundt omkring på kloden.

Faktum er imidlertid at vi ikke ønsker å anerkjenne denne gjensidige avhengigheten. Jeg er villig til å erkjenne avhengighet av min familie, og kanskje også til mitt land i noen grad, men hvorfor skulle jeg ta i betraktning andre land, kanskje til og med folk som er fiendtlig innstilt til mitt eget?

Dette vil jeg vil ikke, men det finnes ingen annen mulighet. Vi ser at alt på jorden er gjort slik at det avdekker vår gjensidige avhengighet av andre og  dermed vår skyldighet til å være forbundet med hverandre. Ingen  er i stand til å sørge for selv de mest nødvendige ting uten å ha en anstendig og god kommunikasjon med alle folk i verden, med alle land. Det er et mirakel hvordan vi plutselig ser oss selv i en rund, integral verden.

I denne situasjonen erfarer vi hvor avhengige vi er av hverandre. Ingen kan anse seg som fri, for han er avhengig av hele verden. Et land stenger ned tilførsel av en bestemt vare, dette forårsaker en kjedereaksjon og forstyrrelse av tilførsel til det ene landet etter det andre. Resultatet er at alle dør av kulde og sult uten kull, stål, sjeldne metaller, olje, gass, medisiner – de mest vitale ting. På denne måten vil ikke menneskeheten være i stand til å eksistere.

Den gjensidige avhengigheten har blitt total, og vi er tvunget til å innrømme det. Dette karakteriserer den moderne verden og vår generasjon. Om vi ønsker å lide mindre, må vi snakke mer om det og klargjøre det. På denne måten vil vi komme til fred, til fremgang og til gjensidig støtte. Hele menneskeheten rundt på kloden vil bli ett samfunn, ett folk. Det vil da være umulig å starte krig et sted, med noen.

Vi må endelig stanse kriger, konflikter og fiendtlige innstillinger og realisere oss at alle har en forpliktelse til å sikre fred for hverandre.

From KabTV’s “World” 7/12/22

Kategori: Uncathegorized | Legg til kommentar →

Michael Laitman, On The Times of Israel:“To Treat Drug Addicts, Build a Society that Heals Them”

I de siste fem år har det vært økning i tallet på hjemløse mennesker i verden. Et av flere forbausende problemer er at selv om de har et sted å være og tilstrekkelige boforhold foretrekker de ofte gaten fremfor tak over hodet fordi det er der de kan finne rusmidler. Det er som om avhengigheten deres trekker dem ut av hjemmene, ut på gaten og bort fra håpet om et anstendig liv.

Om man først er avhengig av rus, er det nesten umulig å reversere hans eller hennes situasjon. Rusmidler er så fristende for avhengige at det ikke finnes noe som kan erstatte dem.

Løsningen på problemene for avhengige er ikke på et personlig nivå, men på et sosialt. Om et samfunn har et sterkt anker som kan løfte slike mennesker og få dem til å bli konstruktive deler av samfunnet, da har de en mulighet. Dessverre ser jeg ikke noe slikt anker i dagens samfunn, det har ikke noe å tilby de avhengige.

Enda verre er det at jeg for øyeblikket ikke kan se noe samfunn. Har vi det, kan vi bygge det opp for hjemløse mennesker og rusavhengige, prostituerte og andre mennesker som trenger det.

Med samfunn mener jeg ikke institusjoner eller bestemmelser. Samfunn vil si mennesker som er forbundet med hverandre, som føler tilknytning og støtter hverandre. Et samfunn betyr mennesker som reiser seg fra sofaen for å møte hverandre. Om vi hadde slike mennesker kunne vi bygge opp noe.

Tar man en rusavhengig inn i et slikt samfunn, vil han se hvordan mennesker lever, hva de vil, hva deres mål er, hva fremtiden er og hva som gjør dem tilfreds. Da kan de se håp i stedet for å fokusere på sin personlige situasjon, avhengige kan øyne håp og dette vil blåse liv i dem og roe ned det ustanselige behovet for å komme seg ut av realitetene med forskjellige rusmidler.

På en måte vil det gjøre mennesker mer avhengige av sosialt liv enn av rusmidler. Et samfunn hvor mennesker bryr seg om hverandre har en magnetisk makt. Mennesker som kommer i berøring med det ikke vil kunne løsrive seg fra det. Rusavhengige som kommer til et slikt samfunn motstår rusen som de bruker for å koble seg av fra virkeligheten, fordi den skaper avstand fra det livet de føler rundt seg.

Om vi ønsker å løse slike problemer som hjemløshet, rusavhengighet og prostitusjon, burde vi ikke fokusere på ofrene, men på samfunnet rundt dem. Det ser samfunnet som er avgjørende for om de kan helbredes eller fortsetter å være preget av problemer.

Kategori: Krise, Nye publikasjoner | Legg til kommentar →

Drømmer er inntrykk fra den materielle verden eller forskjellige andre strømmer i vår underbevissthet som en person ser i sitt sinn.

Spørsmål: Så søvn er en konsekvens av hva du har opplevd i løpet av dagen?

Svar: Ikke nødvendigvis det du har opplevd. Babyer opplever ingenting. Det er bare bevegende strømmer av informasjon eller informasjon eller rekonstruering av alle slags celler, av hjerneaktivitet, og så videre som er årsak til slike opplevelser. Vi snakker om var dyriske kropps psykologi.

Når det gjelder drømmer i kabbalistiske kilder, for eksempel Faraos drømmer eller Jacobs, her mener vi en delvis tilegnelse av virkelighet, ikke komplett, men delvis, når man erfarer 60 og ikke 100 grader i sine følelser. Dette kalles en drøm.

Spørsmål: I den fysiske verden skiller vi mellom søvn og drøm, fordi søvn kan være uten drømmer. Hvordan er dette i spiritualitet?

Svar: I det spirituelle er det likt. Dessuten er ikke drømmer en form for tegn på fremtid i det spirituelle. Kabbalah opererer i det hele tatt ikke med slike konsepter.

Spørsmål: Kan man bruke drømmer til spirituell utvikling?

Svar: Nei. På ingen måte. I våre liv må vi klart, helt klart, prøve å bli som Skaperen, det gode som gjør godt, og forene oss med dem som er som oss, og med gjensidig hjelp nå Skaperen sammen.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 6/28/22

Kategori: Uncathegorized | Legg til kommentar →

Spørsmål: Hvorfor finnes det trær uten frukt og trær med frukt? Hva symboliserer frukten?

Svar: Se på hvor mye vi produserer i verden og hvor lite av det som fører til gode resultater. Som regel har de fleste av våre aktiviteter ikke gode konsekvenser, eller frukt.

På samme måte er det med hele vår flora og fauna. I den utstrekning vi behandler hverandre riktig, bærer alle planter frukt, god frukt. De ville gi oss sin frukt nettopp i den form vi trenger.

Siden vi likevel vender våre samhandlinger i egoistisk retning , og ikke ønsker å behandle hverandre riktig, med egenskapen å gi, viser det seg at bare et lite antall av våre handlinger, det heter ytelse-koeffisient, har gode hensikter mot andre. Som en konsekvens ser vi dette også hos planter.

Med andre ord symboliserer frukten sluttresultatet, gleden vi ønsker oss og som får oss til å utføre enhver handling. Derfor gjør man stor innsats i vår verden for å kunne motta glede.

Om vi arbeidet korrekt med hensikt å gi, for Skaperens skyld, da vill  hver handling bære frukt som vi ville gledes over, men siden alt dette blir egoistisk, får vi bare små gleder igjen.

Baal HaSulam skriver om dette: Og nå, tenk deg at om vi skulle samle alle gledene vi føler i løpet av de sytti år vi lever og legge dem til side, og samle alt ondt og alle sorgene man føler på den andre siden, om vi kunne se resultatet, ville vi foretrekke ikke å være født i det hele tatt.

From KabTV’s “Spiritual States” 6/14/22

Kategori: Uncathegorized | Legg til kommentar →