Det finnes et ønske om å motta – og et ønske om å gi. Hele skapelsen er bare en motsetning av to ting. Ønsket om å gi styrer ønsket om å motta for at det skal kunne identifisere seg selv og bli tilsvarende ønsket om å gi. Dette er det innledende programmet til ønsket om å gi.

Godhetens vesen, i følge læren om kabbala, er velvilje (å gjøre godt). I henhold til skaperens fullkommenhet, har han en plan om forbedring for skapelsen. Og det finnes bare èn vei mot fullkommenhet: skapningen må kunne fornemme skaperens tilstand. Han skapte skapningen motsatt seg selv, adskilt fra seg selv – og han veileder skapningen gjennom en rekke sekvensielle tilstander der skapningen oppnår skaperens kunnskap og fornemmer hva skaperen har i seg.

Men det er ikke tilstrekkelig bare å forstå og fornemme. Skapningen oppnår selv skaperens vesen, inkludert  alt det som finnes i skapelsen og dens ledelse. Giverkraften kalles «lys» – og mottakerkraften kalles «en beholder». Likhet i deres egenskaper kalles «en intensjon  om å gi», eller et «filter» (eller en skjerm). Takket være den altruistiske intensjonen og handlingens vesen, blir ønsket om å motta til ønsket om å gi. Når det mottar for å kunne tilfredsstille noen, utfører det faktisk en giverhandling ved å anvende mottakelsen som et middel: det er den eneste måten det kan oppnå kontakt og gi noe til noen.

Hvordan kan vi delta i denne prosessen? Hvordan kan vi oppnå mer forståelse? Hvordan kan vi nå skaperens nivå? Hvordan kan vi fornemme handlingene hans? Kort og godt; hvordan kan vi bli som ham? Det er jo målet vårt: å bli som ham.

Vi forstår ennå ikke hva det vil si «å gi skaperen nytelse». «Likhet med skaperen» ligger nærmere vår nåværende egoistiske forståelse. Å være lik ham betyr å gi, å forstå giveregenskapen, å ta ansvar, å styre skapelsen… Det er alt som finnes.

Å være lik ham, vil faktisk si at man forstår hele programmet og hele handlingsforløpet fra begynnelse til slutt – fra utgangspunktet av. For å oppnå en slik forståelse, må alt plukkes fra hverandre og deretter settes sammen igjen. På den måten avdekker vi kløften mellom skaperen og skapningen, sammen med forbindelsen som fører dem til likhet. Slik knyttes lys og mørke, pluss og minus, positiv og negativ sammen på alle nivå.

I løpet av utviklingen vår, oppnår beholderen ulike former – mens den hele tiden er under påvirkning fra lyset – til «vi når målet» og oppnår fullstendig likehet med skaperens egenskaper. Men beholderen er nødt til å gå gjennom disse endringsnivåene med full forståelse og enighet, ved å ønske dem og til og med utføre selvstendige handlinger.

Vi må derfor innse at vi er motsatte skaperen, ønske å forandre oss og bli som ham, forstå programmet som kan endre oss, sette det i kraft ved våre ønsker og selv utføre hele rekkefølgen av sekvensielle handlinger med oss selv – og samtidig på alle skapelsesnivåene under oss: det uorganiske, det organiske og det levende.

Denne opprykkingen fra det knuste til korreksjon, må vi forstå med fullstendig, personlig deltagelse. I følge forandringene som er påkrevd for øyeblikket, må vi sette vårt sinn og vårt hjerte inn – så vi inkluderes i det allmenne programmet og utfører handlingene for å påkalle og lede kreftene.

Bare på denne måten oppnår vi likhet i form med skaperen og blir lik ham i styrke, forståelse og i alt annet. Det er vår utviklings høyeste nivå.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/11/11, «Matan Torah» (The Giving of the Torah)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Indre arbeid, Kropp og sjel, Min likhet med skaperen |