Bare et menneske som sammen med roten av sin sjel ønsker å finne én samlet øvre kraft som styrer virkeligheten, blir ”hjulpet” ovenfra gjennom hindringer. Skaperen fortsetter å avdekke nye ønsker i han eller hun, og dette lokker dem i ulike retninger. Man glemmer slik at det ikke finnes andre enn skaperen, roter seg bort gang på gang og klarer ikke å mane fram bildet av den unike øvre kraften inni seg, den kraften man burde henvendt seg til.

Alle disse problemene er hjelp fra oven som i form av hindringer sendes den som streber mot å finne skaperen. Mennesket tror at de andre lykkes i å holde på dette ene bildet, en følelse av at det ikke finnes noen andre enn skaperen. For han forsvinner dette bildet hele tiden, og blir glemt.

Det er lett for verden å si dette, men han er den eneste det er vanskelig for, og han strever hele tiden med dette siden det er som om det befinner seg i en tåke og han forstår ikke hvem som handler: han selv, skaperen eller begge to sammen. Han forstår heller ikke hvilket forhold som skal formes med han, da ingenting er tydelig.

Det virker urettferdig at han bare får vanskeligheter fra skaperen i stedet for hjelp. Er det slik en kjærlig og snill skaper vil oppføre seg? Hvorfor bruker han da slike listige triks og utsetter mennesket for slike livsproblemer som vi ikke vet hvordan vi skal komme ut av?

Mennesket tror at selv ikke den mest hensynsløse personen ville gjort noe slikt. Hvor kommer tross alt all ondskapen i verden fra om ikke fra den samme øvre kraften? Alle de mest brutale og grusomme tingene kommer kun fra én kraft, og i tillegg må vi bestemme oss for at denne kraften er god, uendelig kjærlig og at den kun jobber for det gode, er det ikke slik det er?

Om vi tar en titt på verden, er det umulig å godta dette. Vi blir bare overbevist om hvor lett det er å forvirre oss og å få oss til å tvile på den enestående øvre kraften når vi ser verden foran oss full av smerte, problemer, vold, terror og hat.

Det kan ikke være den sammen kraften som forårsaker dette, kan det vel? Det er nok likevel virkelig slik siden det ikke finnes andre enn han, og siden vi ikke gjør noe selv. Jeg ser med mine egne øyne at verden styres av den onde kraften, og ikke av den gode. Jeg prøver å holde på tanken om at det ikke finnes andre enn den gode skaperen, jeg balanserer som på en knivegg og holder stadig på å falle ned. Fra alle retninger mottar jeg stadig bevis på det totalt motsatte, og det virker veldig virkelig for meg.

Jeg kan ikke en gang lukke øynene mine for det som skjer, og lyve for meg selv. Jeg ser bare at jeg helt enkelt må bli kjent med skaperen! Da våkner et virkelig behov til live inni meg. Jeg ønsker ikke å se han som en ond kraft! For at jeg skal kunne oppleve han som en god kraft, er jeg avhengig hans hjelp.

Fra første del av Morgenleksjonen 26/04/2011, Shamati Nr 1

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spiritualitet |