Spørsmål: Hva er årsaken til det faktum at når vi leser boken Zohar mens vi holder en veldig håndgripelig intensjon, så forsvinner den plutselig og vi forstår først at den er forsvunnet når vi husker på den igjen?

Svar: Det er selvsagt slik det må være! Dette blir gitt til oss slik at vi kan be om følelsen. Vi er ikke i stand til å holde på to tanker samtidig i vårt sinn. Hva er vel bedre enn å stille seg inn på riktig måte før lesingen av boken Zohar, sammen med vennene, i en sirkel, og innenfor dette ønske å avdekke hva vi leser?

Det som skjer er at jeg stiller meg selv inn på dette og begynner å lese, og plutselig blir jeg oppslukt av teksten på en noe dypere måte. Da bruker jeg den ikke lenger som ”Sgula” – den spesielle egenskapen til lyset der vi ønsker å avdekke den i samholdet oss imellom. I stedet flytter jeg oppmerksomheten til teksten i seg selv, prøver å forstå den og å oppnå den på samme måte som jeg leser vanlige bøker, mens jeg ønsker å finne ut hva det handler om. Jeg oppfatter ikke det som står skrevet der som noe som skjer inni meg, mellom oss, men som noe som eksisterer utenfor meg. Jeg endrer derfor fokuset umiddelbart til det eksterne bildet.

Etter det kommer alle slags fremmede tanker til meg, og jeg begynner å “reise” inn i disse fantasiene og kalkulasjonene.

Dette skjer helt til mennesket ser at han ikke klarer å komme seg ut av dette, og at dette hindrer han fra å nå den riktige tilnærmingsmåten der han bokstavlig talt skulle være i stand til å ”bite tennene sammen” for å kunne holde fast i den riktige holdningen til lesingen.

Hva kan han gjøre? Til slutt vil han nå en bønn om at han trenger følelsen – ikke for å forstå eller høre teksten, men for å tre inn i dette bildet, å oppnå det. Han ønsker at dette skal skje, at dette bildet skal bli klart for han. Akkurat som han nå befinner seg i den jordiske virkeligheten, må han finne seg selv inni den spirituelle virkeligheten.

Derfor må all denne forvirringen, alle disse tilstandene, lede oss til en så stor fortvilelse at vi bare ønsker følelsen, mens vi helt tydelig forstår at vi ikke er i stand til noe på egenhånd, selv å holde intensjonen. Uansett vil vi helt tydelig finne ut akkurat hva vi trenger.

På den ene siden vil du da forstå at det ikke er noe du kan gjøre og at det ikke er noen vits i en gang å åpne en bok. Du når en tilstand der du er virkelig fortvilet. På den andre siden vet du at du ikke er i stand til å forlate denne veien du har valgt siden hele livet ditt er her. Da vil du få det…

Dette punktet er virkelig kritisk siden det er herfra du kan tre inn i den spirituelle virkeligheten, og det er nettopp det som skjer.

Fra del to av Morgenleksjonen 24/07/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar |