Samholdets punkt er i Machsom (barrieren)
Spørsmål: Hva er samholdets punkt, som vi oppnådde på kongressen? Kan du beskrive det mer detaljert? Hvor befinner det seg i forhold til Machsom (barrieren som skiller oss fra det spirituelle)? Hvordan fornemmes det? Hvordan kan man vite at man føler det? Hvordan kan man bestemme seg for å holde fast ved det?
Svar: Dette punktet befinner seg i selve Machsom. Det er samhørigheten mellom hele verdensgruppen vår – som består av tusenvis av mennesker som ønsker å være knyttet sammen og forsøker å oppnå kontakt med hverandre gjennom alle mulige forbindelsesformer. Målet for kontakten vår er å nå en gjensidig påvirkning som kalles «gjensidig garanti».
Vi er rede til å støtte hverandre, å ha omtanke for hverandre og å ivareta det felles Kli`et mellom oss. Det vil si at vi er rede til å styrke hverandre og ønsker at alle må vekkes. Her finnes ingen konkurranse, eller rivalisering, der jeg ønsker å bli sterkere på andres bekostning og ikke ha omtanke for dem. Tvert imot, ønsker jeg at alle må bli sterkere og at mine venner, som i dette tilfellet blir som mine barn, først får fornemme resultatet av innsatsen min.
Når det gjelder gruppen, er jeg nødt til å fornemme meg selv i følgende tilstander:
1. Jeg tar vare på dem, som om de skulle være de nederste, slik en mor tar vare på sine barn – eller skaperen tar vare på skapningen.
2. Jeg forholder meg til dem som de mektige og anser dem som de mektigste menneske i vår generasjon. Jeg er rede til å stå til tjeneste for demog gjøre alt for dem, for å motta styrke og målets betydning fra dem.
3. Jeg ønsker å være deres venn, deres likemann, hverken høyere eller lavere – og for oss alle til å knytte oss sammen i èn «omfavnelse».
I denne «omfavnelsen» oppnår vi en sammensmelting av ønskene våre. Fra disse tre relasjonene til hverandre oppnår hver og èn av oss – og alle samlet – ett ønske, èn tanke og ønsker at skaperen må fylle oss.
Men her oppdager vi at vi ikke er tilstrekkelig sammenknyttet. Det gjenstår ennå noe som vi må knytte sammen. Da forlanger vi at lyset som endrer må forenes og fylle oss. Det er dette arbeidet vårt består av.
Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/12/11, The Zohar