Samling av hele verden inni oss
Spørsmål: Når forfatterne av boken Zohar, Rabbi Shimon og hans disipler, studerte sammen i hulen, og når det senere kom til mindre kabbalistiske grupper, var de fullstendig klar over at man er avhengig av andre når det gjelder tanker, ønsker og intensjoner. De var de eneste i verden. I dag studerer vi sammen med hundrevis av mennesker som vi ser via dataskjermen, og tusenvis av andre som vi ikke kjenner i det hele tatt…
Svar: Jeg opplever hele verden som deler av min sjel. Det er klart at jeg ikke ser på verden på denne måten, men jeg må jobbe mot å se det for meg og behandle den som om det var slik. Til tross for det faktum at verden er full av rivaler, fiender og det som verre er, så er alt dette mine interne egenskaper. Om de endres, vil jeg se en perfekt virkelighet foran meg, den uendelige virkeligheten.
Derfor må jeg behandle alt rundt meg som om det ble sendt til meg for å korrigere min forståelse av virkeligheten, og til slutt oppleve meg selv som i et perfekt ønske som er fylt med det uendelige lyset. For å gjøre dette blir jeg gitt omgivelsene rundt meg, en relativt liten gruppe. Selv om den kan bestå av noen millioner mennesker fra hele verden, må jeg fremdeles strebe etter å føle dem siden de alle er mine ønsker, deler av min sjel, som våkner opp til spiritualitet.
Jeg kan samle dem, knytte dem til hverandre som én helhetlig kraft, og med deres hjelp kan jeg skape de andre delene av sjelen min. Hele verden er tross alt min ene sjel. Det er slik jeg må se virkeligheten.
Derfor må Rabbi Shimons disipler, Aris studenter og vi selv forstå virkeligheten på en noen lunde lik måte. Verden er fremdeles den samme, akkurat som holdningen og metoden. Det er ulike teknologiske hjelpemidler, et mer utviklet samhold mellom oss og i den globale tilnærmingsmåten til de grunnleggende kildene og oppvåkningen av verden. Det personlig arbeidet og holdningen forblir likevel det samme.
Fra første del av Morgenleksjonen 8/3/2011, ”Introduction of The Book of Zohar”