Uansett hvor mye en anstrenger seg og hvor mye gransking og handlinger en foretar, finnes det uendelige muligheter å feile dersom en ikke holder seg til den autentiske kilden som viderefører lyset til seg.

Man er ikke engang klar over at man har gjort feil. Uansett nivå blir man som “en mann som har gått seg vill i marken”, eller “et vandrende esel på marken” (ønsket om å ta imot nytelse). Det er viktig å ha ærbødighet for lysets kildes makt. Bare med dets hjelp kan vi skjelne vår tilstand, avgjøre retningen og styre videre.

Det er lyset som arrangerer og vender alt dette for oss, mens vi ikke engang vet på hvilket nivå vi befinner oss. I den spirituelle virkeligheten beveger vi oss alltid fra tilstand til tilstand uten noen forståelse av hvor vi nå befinner oss. Slik er det fordi vi hele tiden hever oss fra ønsket om å ta imot til ønsket om å påvirke. Vi endrer vår intensjon og derfor vet vi aldri hva som ligger foran oss, selv i det minste skritt vi tar.

Framgang på dette viset er mulig bare med tro over fornuft. Bare lyset fanger deg, dersom du tar tak i det og oppfyller alle betingelsene du har fått. Dette er essensen i alt vårt arbeid (heve MAN, bønn), der vi forbereder alle betingelsene, alle våre ønsker og muligheter – for etterpå å overlate alt til det øvre lyset med full tillit til at han vil gjøre alt.

Det kreves mye arbeid av oss. Men til sist er alt lysets arbeid, derfor kalles det skaperens arbeid.

Derfor må vi ha så stor respekt for Zohar. Allikevel vil det aldri være nok, for et menneske er ikke istand til å verdsette denne øvre utstrålingen som kalles Zohar. Men førsøk å sette pris på hvert ord, som om det var en dose med medisin, enda en dråpe infusjon som skjenker deg helbredende livskraft.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/3/12, Writings of Rabash, “Purim”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Zohar |