Sjelen har ingen alder
Spørsmål: Hvordan kan et barn knytte seg opp til vårt utdanningssystem?
Svar: Et barn vil knytte seg til ”de eksisterende omgivelsene” via internett, på et språk som han eller hun forstår og i en form som er passende for han eller henne. Vi må bare oppfordre barn fra begynnelsen av til å være en del av systemet, og dermed vil de ta kontakt med andre barn rundt omkring i verden. De vil føle seg komfortable med dette, og utvikle seg som en del av det.
Jeg tror at resultatene vil bli synlige umiddelbart. Innen et par uker vil du føle hvordan barnet ditt har forandret seg. Om du prøver å snakke med han, vil du se hvordan han har vokst, blitt klokere og begynner å svare på spørsmål som en voksen, og at han har fått en helt annen holdning til livet.
Vi må behandle et barn som en voksen. Sjelen har ingen alder. Problemet er at vi duller med barna våre, og derfor skjemmer dem bort. Et barn ønsker ikke en slik holdning fra vår side. Han ønsker å være akkurat slik som oss.
Vi må bare forstå at han fysisk er mindre og svakere enn oss, men at han inni seg er fullt og helt utvokst og voksen. Vi må behandle han og snakke med han som vi gjør med de voksne, seriøst forklare alt, søke råd og høre på hans mening på samme måte som vi ville gjort med en voksen.
Du vil se hvor bra barn tar dette, og ønsker det. For dem er det å være voksen et fascinerende spill. Det er forbudt for oss voksne å falle ned til deres nivå, og leke som om vi var barn. Det er galt. Da er det ikke barna, men vi som leker oss.
Et veldig viktig utdanningsprinsipp er å behandle barn som voksne. Ikke bry deg om at han ser ut som et lite barn: det er kun den fysiske kroppen. Innenfra dette barnets kropp er det voksne øyne som ser på deg, som følger deg tett og som forstår alt.
Det er feil å tenke på det som et barn. Det er en feilslutning som har forfulgt menneskeheten siden antikkens dager, sammen med alle slags eventyr som preker om alle mulige fetisjer og overtro. Vi må slutte med dette.
Vi er forkjellige fra barna kun på det bevegelige nivået. Når vi kommuniserer på det menneskelige nivået i oss, må vi behandle alle likt. Et barn er vår likestilte partner under skapelsen av denne nye utdanningsmetoden, og vi må snakke åpent med han om alt og oppnå hans fulle deltagelse. La barna sitte i møtene sammen med de voksne og delta i diskusjonene om hvordan man skal bygge opp programmene. Vi har ikke noe å skjule for dem.
Dette vil hjelpe dem til å vokse. De ønsker ikke å ta imot alt ferdiglaget fra oss. De ønsker å kunne sette det ut i live på en uavhengig og bevisst måte helt fra begynnelsen av. Vi må ikke skjule noe for et barn; han er ikke et barn. Vi må behandle han som en likestilt.
Fra del fire av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Peace in the World