Først når lyset sprer seg til ønsket om å ta imot gjennom de fire nivåene HaVaYaH, vil skapelseskraften vekkes i skapningen. Derfor vil ikke det autentiske nytelsesønsket bli avdekket, for ellers vil det være med på å avslutte det skapningen er, hva den ønsker og hvordan den besvarer skaperen.

HaVaYaH blir sett på som skaperens hellige navn. Hvorfor er det hellig om navnet alltid er det som skapningen gir det? Dette navnet er hellig fordi kun i dets form, etter alle de fire nivåenes påvirkning på ønsket, vekkes skaperens egenskaper i skapningen. Dette påvirker og lager et avtrykk av hans form i skapningen. Det er derfor det kalles skaperens navn. Dette avtrykket, som er etterlatt av lyset inni ønsket, gir ønsket lysets form.

Lyset i seg selv har ingen form, og det finnes ingen måte å beskrive hva det er og hvordan det ser ut. Det er noe forbigående og ukjent, en slags abstrakt form. Hvordan kan så skaperen lære noe om det, knytte seg til det, utveksle inntrykk med det og bygge opp et forhold til det?

For at dette skal kunne skje, retter skaperen, ”toppen  av bokstaven Yod”, den ledende kreative kraften, sin innflytelse mot materien som han selv har skapt ”uten å leve” og begynner å lage avtrykk av seg selv i den. Følgene blir derfor, akkurat som med modelleire, at materien begynner å avspeile lysets avtrykk. Materien begynner å vise oss hva lyset er, og kan ikke avdekke seg selv på en annen måte.

Alle verdens krefter er knyttet opp til lyset. Det trenger gjennom alt, for eksempel elektrisitet, magneter, atomreaksjoner og subatomære reaksjoner. Vi tror at det finnes en rekke ulike krefter i verden, men i hovedsak kommer alt fra denne ene lyskraften som vi ikke kan se. Vi ser kun dets handlinger og når lysets handlinger blir avdekket i materie, blir det beskrevet som skaperens navn, lysets uttrykk av seg selv i materien.

Det er et mysterium at vi ikke klarer å forstå dette. Hvordan kan skaperens form, hans egne egenskaper, vekkes i matrisen til HaVaYaH, dets skapning? For å gjøre dette mulig, må skapningen gå gjennom alle de fire utviklingsfasene. Først i den endelige, fjerde fasen kan den begynne å forstå og kjenne seg selv igjen.

Hvordan vil den kjenne seg selv igjen? Det vil den gjøre mens den blir kjent med skaperen, og dette er det skapningen er.

Fra del tre av Morgenleksjonen 31/05/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet |