Vi må prøve å få forbindelse i alle ønskene våre, for å oppnå målet, kontakten mellom oss, som vi ikke har noen forståelse av. Det er et puslespill som skaperen gir oss og vi må forsøke å sette det sammen.

Vi prøver å forbinde oss så godt vi kan, men skaperen må hjelpe oss å komme i kontakt med hverandre. Vi kan ikke berøre hverandre og heller ikke  forbinde oss. Skaperen er nødt til å være påvirkningskraften mellom oss, som knytter oss sammen.

Jo nærmere vi kommer hverandre, dess større avvisning føler vi, som to positive eller to negative poler i en magnet. Jo mer du prøver å få dem til å nærme seg mekanisk, dess mer avstøtes de fra hverandre av det magnetiske feltet.

Så hva kan vi gjøre? Skaperen er nødt til å være limet her. Det vil si at påvirkningskraften, givergleden, må være større enn mottakeregenskapen. Da vil vi stå fast ved hverandre og ikke nøytralisere avvisningskraften, men begynne å anvende den. Det finnes ingen eksempler på dette i vår virkelighet, men i det spirituelle blir avvisningskraften til tiltrekningskraft.

Vi skjønner ikke hvordan dette skjer. Du føler fortsatt avvisning, egoet, med sine ønsker, vedblir. Men det arbeider i motsatt retning. Det finnes ingenting lignende i vår virkelighet og derfor forstår vi ikke hvordan avvisning kan fungere som tiltrekning. For å skjønne det, trenger vi en spesiell egenskap som kalles lyset som endrer. Det lar plutselig avvisning tilføye seg tiltrekning og kontakt. Ved å gjøre det, annullerer det seg ikke og blir til en annen energi, men fortsetter å være slik det er.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/10/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar |