Spørsmål: Hvorfor kan ikke endringer til det bedre skje uten lidelse?

Svar: Lidelse er enhver følelse som tar meg ut av den nåværende tilstanden, og over i den neste. Tenk deg at jeg akkurat nå befinner meg i en behagelig tilstand. Om min materie og essens består av ønsket om å ta imot og alle mine ønsker er tilfredsstilte, har jeg ikke andre muligheter enn å bevege meg videre. Kun følelsen av en mangel fører meg til kilden til tilfredsstillelse. Når jeg ønsker å drikke, flytter jeg meg nærmere flasken. Når jeg ønsker å sove, flytter jeg meg nærmere sengen min og så videre. Om jeg ikke har noen ønsker i det hele tatt, betyr det at det ikke er noen bevegelse eller utvikling.

Hvilke lidelser må jeg føle for å kunne utvikle meg? For en smart eller energisk person skal det bare en liten lidelse til for å få han til å bevege seg videre i den hensikt å prøve å løse problemet. Late mennesker fortsetter å lide, men det vil likevel være vanskelig for dem å flytte seg fra sin nåværende tilstand. Tosker føler smerte, men forstår ikke hvor den kommer fra eller hvorfor den kommer. De sitter der og gråter, men klarer ikke å flytte seg fra der de befinner seg.

Lidelsen kommer også i ulike former. En ukomfortabel posisjon får meg til å endre sittestilling, og det er også en slags lidelse. ”Lidelse” er fravær av en total og fullkommen bekvemhet. Om lidelse – det vil si at man får flere tomme ønsker – blir ikke fremkalt i et menneske, da vil han ikke kunne bevege seg eller utvikle seg mer.

Den øvre kraften skapte oss fullstendig motsatt av seg selv slik at vi gradvis skulle utvikle et ønske om å bli lik den. Dette er ikke mulig før vi føler at vi på en eller annen måte er motsatt av denne kraften. Vi beveger oss alltid kun i henhold til skaperen, kun i henhold til denne kraften. Uansett hva vi gjør eller føler i dette livet, vil vi til slutt kun føle vår holdning eller vår motsetning til han.

Om vi bare forstår dette og er bevisst på det hele tiden, vil vi utvikle oss videre gjennom små skritt, uten pauser, alltid inspirerte og med en følelse av at dette er en opplevelse, et spennende eventyr. Vi må bare forstå at alt inni meg blir vekket av skaperen. Hvert eneste sekund, hele tiden, uansett hvordan jeg føler meg, må jeg knytte alt til han. Dette vil lede meg mot han uten opphold, og ingenting annet vil være nødvendig!

Til slutt vil hele livet mitt bli en riktig bevegelse mot det evige og perfekte målet, mot samhold som allerede eksisterer. La oss bare være late eller dumme, vi ble tross alt skapt slik med vilje. Hver og en av oss småkoker i sine egne problemer, som ble skapt med vilje fra skaperens side for å få oss til å løse dem sammen.

Om vi skaper det riktige miljøet eller samfunnet rundt oss, som kan holde oss sammen, da vil vi hvert eneste sekund føle oss bekvemme, vel og merke i veldig små doser, men nok til å få oss til å avansere.

Fra leksjonen i Moskva 16/01/11, Writings of Rabash

Kategori: Indre arbeid, Lidelse, Samfunn, Spørsmål og svar |